Maktens definisjonsrett: Når statsmakten overstyrer lov og konstitusjon

Grensen mellom lovlig myndighetsutøvelse og vilkårlig maktbruk er i ferd med å viskes ut i både global og nasjonal kontekst. Fra beslagleggelse av milliarder i utenlandske statskasser til kampen om hvem som har rett til å definere begrepet «presse», ser vi en trend der statsmakten prioriterer geopolitiske og politiske interesser over konstitusjonelle prinsipper. Denne artikkelen undersøker hvordan den «regelbaserte verdensordenen» i praksis fungerer som et verktøy for maktutøvelse snarere enn et rammeverk for rettssikkerhet.

Den konstitusjonelle erosjonen: En analyse av statsmakt vs. rett

For å forstå dagens situasjon må man først definere forholdet mellom lov og makt. I en konstitusjonell rettsstat er makt underlagt loven. Lovens formål er å begrense statens vilkårlighet og sikre forutsigbarhet for individet og andre stater. Når statsmakten imidlertid begynner å definere loven ut fra sine egne behov – eller rett og slett ignorerer den når den kolliderer med strategiske interesser – beveger vi oss fra en rettsstat til en maktstat.

Dette fenomenet manifesterer seg i dag gjennom det som ofte kalles den «regelbaserte ordenen». Ved første øyekast fremstår dette som et system for global stabilitet, men ved nærmere ettersyn ser vi at reglene ofte dikteres av de sterkeste aktørene, mens håndhevingen er selektiv. Når USA eller Storbritannia opererer i dette rommet, ser vi en tendens til at konstitusjonelle prinsipper om eiendomsrett og suverenitet viker for utøvende makt.

Global maktutøvelse: Beslagleggelse som politisk våpen

Den historiske tidslinjen for hvordan stormakter har håndtert «mindre makter» viser en utvikling fra direkte kolonialisme til en form for økonomisk og juridisk krigføring. Her brukes lovverket ikke for å beskytte rettigheter, men som et instrument for å legitimere beslag av ressurser.

Afghanistan: De frosne milliardene (2021–2022)

Et av de mest graverende eksemplene på statsmaktens overstyring av humanitære og juridiske hensyn fant sted etter USAs tilbaketrekking fra Afghanistan i august 2021. Den amerikanske administrasjonen under president Joe Biden valgte å fryse omtrent 7 milliarder dollar fra Afghanistans sentralbank.

Fra et konstitusjonelt perspektiv reiser dette fundamentale spørsmål om statlig eiendomsrett. Midlene tilhørte den afghanske staten, ikke et spesifikt regime. Likevel valgte USA å beholde kontrollen over disse midlene langt ut i 2022, til tross for rapporter om akutt sult og økonomisk kollaps i landet. Her ser vi at den utøvende makt i USA definerte sine egne sikkerhetsinteresser som overordnede i forhold til internasjonale normer om statlig suverenitet og eiendomsrett.

Syria: Olje og okkupasjon

Parallelt med situasjonen i Afghanistan har USA utøvd en form for ressurskontroll i Syria. Gjennom støtte til Syrian Democratic Forces (SDF) har amerikanske styrker i den østlige regionen av Syria tatt kontroll over landets oljefelt.

Ifølge data fra det syriske oljedepartementet har denne operasjonen ført til at opptil 66 000 fat olje per dag blir hentet ut av områder kontrollert av amerikansk-støttede styrker. Dette utgjør omtrent 83 % av Syrias daglige oljeproduksjon. De økonomiske tapene for den syriske staten er estimert til å være i størrelsesordenen 105 milliarder dollar fra krigens begynnelse og frem til midten av 2022.

Her er det ikke snakk om en juridisk prosess i en domstol, men om en direkte utøvelse av makt. Når statsmakten i USA definerer sin tilstedeværelse som «stabiliserende», blir det faktiske beslaget av naturressurser en sekundær detalj i det geopolitiske regnskapet.

Russland og Venezuela: Finansiell krigføring (2022)

I 2022 så vi en eskalering av denne praksisen i forbindelse med konflikten i Ukraina. USA og allierte nasjoner beslagla eller frøs omtrent 300 milliarder dollar av Russlands statskassemidler plassert i utlandet.

Selv om dette ble presentert som en nødvendig sanksjon for å stanse aggresjon, representerer det et brudd med det tradisjonelle prinsippet om statlig immunitet. Når en stat kan fryse en annen stats sentralbankreserver uten en domstolsavgjørelse basert på universell lov, endres selve fundamentet for det internasjonale finansielle systemet. Lov blir her et derivat av makt.

Lignende mekanismer har blitt brukt mot Venezuela. Gjennom amerikanske domstoler og utøvende ordrer har USA forsøkt å ta kontroll over venezuelanske eiendeler, inkludert gullreserver i Bank of England og aksjer i oljeselskapet Citgo. Når amerikanske domstoler godkjenner salg av Citgo-aksjer for å betale kreditorer, ser vi hvordan nasjonal lovgivning i én stat brukes til å overstyre suvereniteten til en annen stat.

Nasjonal maktutøvelse: Kampen om definisjonsmakten i Norge

Mens stormaktene utøver makt gjennom økonomiske beslag, utøves statsmakten i mindre demokratier ofte gjennom definisjonsmakt. Hvem har rett til å definere hva som er «lovlig», «sant» eller «legitimt»?

I Norge har dette kommet til uttrykk i konflikten mellom uavhengige medieaktører, politiet og det etablerte presseorganet Norsk Presseforbund.

Saken om Alternativ Media (August 2022)

I august 2022 oppstod det en prinsipiell konflikt om definisjonen av begrepet «presse». Hendelsen utspilte seg i kjølvannet av demonstrasjoner i regi av SIAN, hvor journalister fra Alternativ Media var til stede for å rapportere.

Kjernen i konflikten var en uenighet mellom to statlige og halvstatlige organer:

1. Politiet, representert ved politistasjonssjef Arve Nordtvedt, som i praksis definerte Alternativ Media som presse i den operative situasjonen.

2. Norsk Presseforbund, representert ved generalsekretær Elin Floberghagen, som var uenig i denne definisjonen.

Dette er ikke bare en krangel om akkreditering; det er en konstitusjonell problemstilling. I et demokrati er pressen den «fjerde statsmakt». Hvis definisjonen av hvem som utgjør pressen flyttes fra en åpen, profesjonell standard til å bli et spørsmål om godkjennelse fra et lukket forbund eller en administrativ beslutning fra politiet, endres maktbalansen.

Når Norsk Presseforbund – et organ som i praksis fungerer som portvakt for journalistisk legitimitet i Norge – nekter å anerkjenne visse aktører som presse, mens politiet (den utøvende makt) gjør det, oppstår det et vakuum av legitimitet. Spørsmålet blir: Er «presse» en funksjon (å rapportere nyheter) eller en status (å være medlem av en godkjent klubb)?

Hvis staten eller dens sanksjonerte organer får definisjonsmakten over hvem som er «legitime» journalister, kan dette brukes til å marginalisere kritiske stemmer. Dette er den samme logikken som vi ser globalt: Man skaper en «regelbasert orden» (i dette tilfellet presseetiske retningslinjer), men bruker reglene selektivt for å ekskludere aktører som utfordrer det etablerte narrativet.

Syntese: Maktens mønster fra det globale til det lokale

Når vi ser på beslagleggelsen av afghanske midler, tyveriet av syrisk olje, frysingen av russiske reserver og kampen om pressedefinisjonen i Norge, trer et tydelig mønster frem. Dette mønsteret kan beskrives som «Konstitusjonell Instrumentalisme».

Konstitusjonell instrumentalisme oppstår når loven ikke lenger er et skjold som beskytter borgeren eller den mindre staten mot overgrep, men et sverd som statsmakten bruker for å oppnå sine mål.

1. Selektiv håndheving

I Syria og Afghanistan ser vi at USA ignorerer internasjonale lover om suverenitet når det tjener deres interesser, men påberoper seg disse samme lovene når andre makter bryter dem. Dette er makt forkledd som lov.

2. Definisjonsmakt som kontrollmekanisme

I Norge ser vi at kampen om begrepet «presse» handler om kontroll over informasjonsflyten. Ved å delegitimere alternative kilder, forsøker maktapparatet å opprettholde et monopol på sannheten. Dette er en subtil form for statsmakt som ikke bruker våpen, men definisjoner.

3. Erosjon av eiendomsretten

Eiendomsretten er en av grunnpilarene i enhver konstitusjon. Når statskasser kan tømmes og gullreserver kan beslaglegges uten reell juridisk prøving i en nøytral domstol, faller en av de viktigste barrierene mot tyranni.

Den juridiske blindveien

Det store problemet med dagens utvikling er at det ikke finnes noen høyere instans som kan korrigere stormaktene. FN er i stor grad lammet av vetoretten i sikkerhetsrådet, og Den internasjonale domstolen (ICJ) har begrenset makt over stater som velger å ignorere dens kjennelser.

På nasjonalt nivå ser vi at domstolene ofte følger den utøvende maktens definisjoner av «nasjonal sikkerhet» eller «offentlig orden». Når politiet og presseforbundet er uenige om definisjoner, ender det ofte med at den sterkeste institusjonelle definisjonen vinner, ikke nødvendigvis den som er mest i tråd med ytringsfrihetens ånd i Grunnloven.

Konklusjon: Behovet for en ny konstitusjonell årvåkenhet

Statsmakten, enten den opererer som en global hegemon eller som en nasjonal forvaltningsmyndighet, har en iboende tendens til å utvide sitt eget handlingsrom på bekostning av loven.

Når USA tar olje fra Syria eller fryser midler fra Afghanistan, er det ikke et brudd med deres interne logikk, men en bekreftelse på at makt står over lov i deres verdensbilde. Når vi i Norge ser kamper om hvem som får kalle seg presse, er det et varsel om at definisjonsmakten er i ferd med å bli et politisk verktøy.

For den uavhengige journalisten og for borgeren betyr dette at man ikke kan stole blindt på at «systemet» eller «reglene» beskytter rettighetene. Den eneste reelle beskyttelsen ligger i en konstant, kritisk granskning av hvordan makt utøves, og en urokkelig insistering på at loven skal gjelde likt for alle – uavhengig av om man er en supermakt eller en uavhengig medieaktør.

Hvis vi tillater at statsmakten definerer loven ut fra situasjonen, har vi ikke lenger en rettsstat. Vi har en administrasjon av makt.

*

Dokumentasjon og bakgrunnskilder

Denne analysen er basert på hendelser, uttalelser og data fra følgende institusjoner og kilder:

• **USA's finansdepartement (US Treasury):** Vedrørende frysing av afghanske statsmidler (7 milliarder USD) og sanksjoner mot russiske sentralbankreserver (300 milliarder USD).
• **Det syriske oljedepartementet:** Data vedrørende daglig uttak av olje (66 000 fat) og estimerte økonomiske tap (105 milliarder USD) i østlige Syria.
• **Bank of England:** Vedrørende forvaltning og beslagleggelse av venezuelanske gullreserver.
• **Amerikanske føderale domstoler:** Vedrørende rettslige prosesser rundt salg av Citgo-aksjer.
• **Politiet i Norge (Politistasjonssjef Arve Nordtvedt):** Uttalelser vedrørende definisjonen av Alternativ Media som presse i operative situasjoner (august 2022).
• **Norsk Presseforbund (Generalsekretær Elin Floberghagen):** Uttalelser vedrørende definisjonen av presse og anerkjennelse av medieaktører.
• **FNs charter og internasjonale konvensjoner om statlig immunitet:** Som teoretisk rammeverk for analysen av suverenitetsbrudd.
• **Norges Grunnlov:** Spesielt bestemmelser om ytringsfrihet og rettssikkerhet som grunnlag for analysen av definisjonsmakt.