Identitetens pris: Når statlig finansiering blir et verktøy for kulturell ensretting

Kollisjonen mellom religiøs autonomi og statlig håndhevde LBH+-rettigheter har nådd et nytt kokepunkt i det norske politiske landskapet. Gjennom Industri- og Næringspartiets (INP) partiprogram utfordres grensene for hva en religionsnøytral stat kan kreve av sine finansierte trosamfunn. Spørsmålet er om retten til religiøs utøvelse i praksis er underlagt et krav om ideologisk konformitet når offentlige midler står på spill.

Den ideologiske brytningstiden: En tidslinje over identitetspolitikkens inntog

For å forstå den nåværende situasjonen i det norske samfunnet, må man se på hvordan begreper som «mangfold» og «identitet» har flyttet seg fra sosiologiske beskrivelser til å bli juridiske og politiske krav. Utviklingen har gått fra en aksept for ulike livssyn til en aktiv statlig styring av hvordan disse livssynene skal praktiseres.

2010–2020: Etableringen av det nye normalitetsbegrepet

I løpet av det foregående tiåret gjennomgikk det norske samfunnet en fundamental endring i synet på kjønn og seksualitet. LBH+-rettigheter (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre kjønns- og seksualitetsmangfold) gikk fra å være en kamp for grunnleggende rettigheter til å bli en integrert del av den statlige identitetsforvaltningen. Dette ble sementert gjennom lovendringer og en bred politisk konsensus på tvers av blokkene.

2021–2022: Politisk konsolidering og nye krav

Ved inngangen til 2022 ser vi en tendens til at disse rettighetene ikke lenger bare betraktes som individuelle friheter, men som ufravikelige krav som skal gjelde for alle institusjoner, inkludert religiøse organisasjoner. Det er i dette spenningsfeltet Industri- og Næringspartiet (INP) posisjonerer seg.

August 2022: INP-programmet og den økonomiske sanksjonsmekanismen

Den 31. august 2022 trådte detaljene i Industri- og Næringspartiets partiprogram frem som et sentralt dokument i debatten om kultur og identitet. Programmet markerer et skifte ved å koble religiøs praksis direkte til økonomiske sanksjoner fra staten.

INP fastslår i sitt program at kirken, tempelet, moskeen eller andre religiøse sammenslutninger som mottar økonomisk støtte fra det offentlige – enten direkte eller indirekte – ikke skal kunne nekte vielse av LBH+-personer. Det mest radikale grepet i programmet er imidlertid sanksjonsmuligheten: Dersom det kan bevises at en organisasjon nekter slike vielser, skal hele organisasjonen fratas all offentlig støtte.

Analysen av den religiøse autonomien vs. statlig styring

Dette punktet i INP sitt partiprogram reiser et fundamentalt spørsmål om hva «religionsnøytralitet» faktisk innebærer i et moderne samfunn. Partiet definerer seg selv som et religionsnøytralt parti som mener alle bør ha like muligheter til å utøve sin religion. Likevel introduserer de en mekanisme som i praksis tvinger religiøse institusjoner til å endre sin teologiske praksis dersom de ønsker å opprettholde sin økonomiske eksistens.

Finansiering som disiplineringsverktøy

Når staten bruker økonomiske midler som et pressmiddel for å endre religiøs praksis, beveger man seg fra en modell med toleranse til en modell med krav. I et pluralistisk samfunn er identitet knyttet til retten til å være uenig med majoriteten eller staten. Når INP foreslår at offentlig støtte skal trekkes tilbake ved nektelse av LBH+-vielser, skapes det et hierarki av verdier der statens definisjon av identitetsrettigheter trumfer trosamfunnenes definisjon av hellige ritualer.

Dette skaper et paradoks: Partiet ønsker religionsnøytralitet, men foreslår en politikk som aktivt griper inn i den religiøse utøvelsen. Dette er ikke lenger snakk om å beskytte individet mot diskriminering i det offentlige rom, men om å diktere hva som skal skje inne i et lukket religiøst rom (som en kirke eller moské) under trussel om økonomisk ruin.

Kriminalisering av identitetsendring: Kvakksalverloven som våpen

Et annet kritisk punkt i INP sitt program, som berører kjernen av kunst, kultur og menneskelig identitet, er holdningen til såkalt «konverteringsterapi» eller religiøse strømninger som ønsker å helbrede seksuell legning.

INP uttrykker en sterk motstand mot slike praksiser og mener at slike holdninger er diskriminerende. Partiet går lenger enn bare moralsk fordømmelse; de foreslår at utøvere av slik praksis skal straffeforfølges på lik linje med rasisme.

Koblingen til Kvakksalverloven

For å gi denne straffeforfølgelsen juridisk tyngde, foreslår INP at utøvere i tillegg skal dømmes i skjerpende retning etter Kvakksalverloven. Dette er et interessant juridisk grep. Kvakksalverloven er historisk sett utformet for å beskytte befolkningen mot personer som utgir seg for å ha medisinsk kompetanse uten å ha det, og som tilbyr falske kurer for sykdommer.

Ved å koble identitetspolitikk til Kvakksalverloven, gjør INP to ting:

1. De definerer forsøk på å endre seksuell legning som en «falsk medisinsk behandling».

2. De flytter debatten fra å handle om religiøs overbevisning til å handle om lovbrudd og svindel.

Dette markerer en tydelig grense i INP sitt syn på ytrings- og trosfrihet. Mens partiet i utgangspunktet taler for frihet, blir denne friheten begrenset når den kolliderer med den herskende ideologien om LBH+-identitet. Her blir identiteten ikke bare en personlig egenskap, men en juridisk beskyttet status som staten (og partiet) skal forsvare med strafferettslige midler.

Kulturkampen om innvandring og islams rolle i identitetsbildet

En dybdeanalyse av kultur og samfunn krever at man også ser på hvordan identitet knyttes til nasjonalitet og religion i et globalisert perspektiv. I INP sitt partiprogram kommer det frem en tilnærming til innvandring og islam som bryter med mange av de tradisjonelle høyreorienterte narrativene i Norge.

Den «humane» innvandringslinjen

INP skriver at de ønsker en «human og rettferdig arbeidsinnvandring, asyl- og flyktningpolitikk». Denne formuleringen er identisk med den retorikken man finner hos partier som SV, MDG og Rødt. Dette skaper en interessant kulturell hybrid i partiet: På den ene siden en streng linje mot religiøse institusjoner som ikke aksepterer LBH+-rettigheter, og på den andre siden en liberal tilnærming til innvandring.

Islam og den religiøse likebehandlingen

Når det gjelder islam, problematiserer ikke INP religionens innflytelse i Vesten. Programmet understreker at partiet er religionsnøytralt og at alle bør ha like muligheter til å utøve sin religion. Islam skal, i følge programmet, «likebehandles».

Dette fører til en kompleks identitetspolitisk situasjon:

• **Likebehandling av religioner:** Islam gis samme rom som andre religioner.
• **Krav om konformitet:** Samtidig kreves det at alle religiøse samfunn (inkludert muslimske) må akseptere LBH+-vielser for å motta støtte.

Her oppstår det en potensiell kulturell konflikt. Ved å kreve at moskeer skal utføre LBH+-vielser for å få støtte, utfordrer INP selve kjernen i den islamske identiteten og teologien. Dette er ikke lenger bare en politisk diskusjon om integrering, men et direkte angrep på den religiøse identitetens kjerneverdier, utført av et parti som samtidig hevder å være religionsnøytralt.

Samfunnsanalysen: Identitet som statlig valuta

Når vi ser på helheten i INP sitt program, tegner det seg et bilde av et samfunn der identitet har blitt en form for valuta. Retten til å definere seg selv, og retten til å få denne identiteten anerkjent av staten, gir makt.

Fra pluralisme til hegemonisk mangfold

Det vi ser i dette materialet er overgangen fra pluralisme (hvor ulike verdier eksisterer side om side uten at staten tvinger dem til å være enige) til et hegemonisk mangfold. I et hegemonisk mangfold er man velkommen til å være «annerledes», så lenge denne annerledesheten ikke utfordrer de sentrale verdiene til staten – i dette tilfellet LBH+-rettigheter.

Dersom en religiøs gruppe bruker sin identitet til å hevde at visse handlinger (som vielse av personer av samme kjønn) er i strid med deres tro, blir dette ikke sett på som et uttrykk for mangfold, men som diskriminering. Sanksjonen er økonomisk ekskludering.

Kunst og identitet i skyggen av sanksjoner

Selv om partiprogrammet primært fokuserer på politikk og religion, har dette direkte konsekvenser for kunst og kultur. Kunst er ofte det rommet hvor identiteter utfordres og utforskes. Når det politiske klimaet beveger seg mot en modell der visse identitetsmarkører er «ufravikelige krav», risikerer man at det kunstneriske rommet også snevres inn.

Hvis det blir straffbart eller økonomisk ruinøst å uttrykke en religiøs overbevisning som strider mot statens identitetsnormer, vil dette uunngåelig påvirke den kulturelle produksjonen. Vi ser en tendens til at identitet ikke lenger er noe man utforsker, men noe man forvalter i tråd med gjeldende regelverk.

Konklusjon: Den nye samfunnskontrakten

Industri- og Næringspartiet presenterer seg som et parti for «sunn fornuft», men deres program for kultur og identitet avslører en dypere ambisjon om å bruke statens økonomiske makt til å drive frem en kulturell endring.

Ved å koble offentlig støtte til aksept for LBH+-vielser, og ved å foreslå bruk av Kvakksalverloven for å straffe forsøk på å endre seksuell legning, bidrar de til en samfunnsmodell der den religiøse og kulturelle identiteten er underlagt statlig kontroll.

Det store paradokset er at dette skjer i et parti som samtidig ønsker en human innvandringspolitikk og likebehandling av alle religioner. Resultatet er en spenningstilstand hvor man på den ene siden ønsker å inkludere alle kulturer, men på den andre siden krever at disse kulturene må gi slipp på sine mest grunnleggende verdier for å bli økonomisk bærekraftige i det norske samfunnet.

Dette er ikke lenger en debatt om rettigheter, men en debatt om makt. Makt til å definere hva som er «sant», hva som er «sykt» (via Kvakksalverloven), og hva som er «akseptabelt» (via statsstøtten). I denne nye samfunnskontrakten er identiteten fri, så lenge den ikke koster staten eller dens ideologiske allierte noe i form av makt eller prestisje.

Dokumentasjon og bakgrunnskilder

Følgende institusjoner, dokumenter og lovverk ligger til grunn for denne analysen:

• **Industri- og Næringspartiet (INP):** Offisielt partiprogram (referert til med dato 31. august 2022).
• **Norges Lover / Lovdata:** Kvakksalverloven (Lov om behandling av sykdom m.v. uten offentlig godkjent autorisasjon).
• **Den norske stat:** Forvaltningspraksis vedrørende offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn.
• **Det norske rettssystemet:** Lovverk knyttet til diskrimineringsvern og rasisme (Straffeloven).
• **Politiske plattformer:** Sammenlignende analyse av innvandringspolitiske formuleringer hos SV, MDG og Rødt.