Alarmen fra 35 land: Leger erklærer internasjonal medisinsk krise etter covid-19-vaksiner

En gruppe leger og forskere fra 35 land har erklært en internasjonal medisinsk krise som følge av sykdom og dødsfall knyttet til administreringen av covid-19-vaksiner. Gjennom en formell erklæring kreves det nå en omfattende og uavhengig gransking av en observert overdødelighet som ifølge underskriverne ikke er tilstrekkelig undersøkt av nasjonale og internasjonale helseinstitusjoner. Kjernen i saken er et påstått gap mellom offisielle sikkerhetsvurderinger og data fra globale overvåkningssystemer for bivirkninger.

Den systemiske svikten: En analyse av vaksinedata og folkehelse

I hjertet av den medisinske debatten som nå utspiller seg internasjonalt, ligger spørsmålet om hvordan man tolker data fra passive overvåkningssystemer. Når leger fra 35 ulike nasjoner går sammen om å signere en erklæring om en «medisinsk krise», er det ikke bare snakk om enkeltstående bivirkninger, men om en systemisk bekymring for folkehelsen.

Sentralt i denne saken står dr. Alexandra Henrion Caude, tidligere forskningsdirektør ved det nasjonale forskningsinstituttet i Frankrike, INSERM. Hennes involvering gir tyngde til påstandene, da hun representerer et miljø med dyp innsikt i medisinsk forskning og regulatoriske prosesser. Erklæringen fra legene peker på en urovekkende trend: en økning i dødelighet i land med høy vaksinasjonsgrad, spesielt blant unge, tidligere friske mennesker.

For å forstå dybden i denne krisen, må man se på hvordan dataene samles inn, hvordan de rapporteres, og hvorfor en betydelig gruppe fagfolk mener at myndighetene har oversett kritiske varsellamper.

Kronologisk tidslinje: Fra utrulling til kriseerklæring

For å belyse hendelsesforløpet er det nødvendig å se på utviklingen fra vaksinenes introduksjon til den formelle erklæringen i 2022.

2020–2021: Etablering av overvåkningsregimer

Under den globale utrullingen av covid-19-vaksinene ble eksisterende systemer for farmakovigilans (overvåking av legemiddelsikkerhet) aktivert i full skala. Systemer som VAERS i USA, EudraVigilance i Europa og det gule kort-systemet i Storbritannia ble primærkildene for å fange opp uønskede hendelser. I denne fasen var det offisielle narrativet at vaksinene var trygge og effektive, og at eventuelle bivirkninger var sjeldne og håndterbare.

Midten av 2021: De første tegnene på overdødelighet

Fra midten av 2021 begynte data fra Euromomo (European Mortality Monitoring) å vise uvanlige mønstre. Spesielt oppsiktsvekkende var observasjonene i aldersgruppen 0–14 år, hvor det ble registrert en uvanlig overdødelighet. Dette falt sammen med perioden hvor vaksinasjonsprogrammene ble utvidet til yngre aldersgrupper i flere land. Samtidig begynte rapporter om plutselige hjerteproblemer og andre akutte tilstander hos unge voksne å hope seg opp i de nasjonale databasene.

2022: Oppbyggingen mot erklæringen

Utover i 2022 økte frustrasjonen blant enkelte leger og forskere over mangelen på transparente analyser av dataene fra systemer som VigiAccess (WHO) og Statens legemiddelverk i Norge. Det ble argumentert for at det var et massivt gap mellom antall rapporterte bivirkninger og de offisielle konklusjonene om sikkerhet.

10. september 2022: Den internasjonale kriseerklæringen

Leger og forskere fra 35 land møttes for å signere en formell erklæring. De erklærte en «internasjonal medisinsk krise» basert på sykdom og dødsfall knyttet til covid-19-vaksinene. Erklæringen slo fast at antallet rapporterte bivirkninger – inkludert sykehusinnleggelser, varige funksjonshemminger og dødsfall – ikke har noen presedens i verdens vaksinasjonshistorie.

Dataene bak alarmen: De globale overvåkningssystemene

For å forstå grunnlaget for legenes bekymring, må man analysere kildene de viser til. Erklæringen baserer seg på data fra flere av verdens mest omfattende databaser for legemiddelovervåking.

VAERS (Vaccine Adverse Event Reporting System) – USA

VAERS, som drives av CDC (Centers for Disease Control and Prevention) og FDA (Food and Drug Administration), er et passivt rapporteringssystem. Her kan både helsepersonell og pasienter rapportere hendelser som oppstår etter vaksinasjon. Legene i erklæringen peker på at antallet rapporter her har nådd nivåer man aldri før har sett for noen annen vaksine.

EudraVigilance – Den europeiske union

Det europeiske legemiddelverket (EMA) forvalter EudraVigilance, som samler inn rapporter om mistenkte bivirkninger fra hele EU/EØS-området. Dette systemet er avgjørende for å oppdage sjeldne bivirkninger som ikke kommer frem i kliniske studier. Legene hevder at dataene her viser en systematisk økning i alvorlige hendelser som ikke blir tilstrekkelig kommunisert til allmennheten.

VigiAccess og VigiBase – Verdens helseorganisasjon (WHO)

WHOs VigiAccess er den offentlige portalen til VigiBase, verdens største database over rapporterte bivirkninger. Når leger fra 35 land refererer til VigiAccess, peker de på den globale akkumuleringen av data som indikerer en risiko som overstiger det som ble presentert i de opprinnelige godkjenningsdokumentene for vaksinene.

Det gule kort-systemet – Storbritannia

I Storbritannia brukes «Yellow Card Scheme» for å overvåke sikkerheten til medisiner. Dette systemet har vært sentralt i å identifisere spesifikke bivirkninger, men legene i erklæringen mener at den samlede mengden data her underbygger teorien om en omfattende medisinsk krise.

Statens legemiddelverk – Norge

Også norske data fra Statens legemiddelverk er inkludert i analysen. Dette viser at bekymringen ikke er begrenset til store nasjoner, men er et fenomen som observeres også i mindre, veldokumenterte helsesystemer som det norske.

De kritiske funnene: Unge liv og ufødte barn

Det mest urovekkende punktet i erklæringen fra de 35 landene er fokuset på grupper som normalt sett har svært lav risiko for plutselig død.

Plutselige dødsfall hos unge og friske

Erklæringen legger særlig vekt på det store antallet plutselige dødsfall hos tidligere friske, unge mennesker. Dette inkluderer rapporter om hjertebetennelse (myokarditt) og perikarditt, men også dødsfall som ikke umiddelbart kan forklares med kjente patologier. At dette skjer i en skala som beskrives som «uten presedens», er kjernen i hvorfor legene bruker begrepet «medisinsk krise».

Reproduktiv helse og fosterdød

Et annet kritisk punkt i erklæringen er den høye forekomsten av spontanaborter og dødsfall hos fostre. Legene krever at det gjøres grundige undersøkelser av hvordan vaksinene påvirker reproduktiv helse, og hvorfor det observeres en økning i komplikasjoner i svangerskap i land med høy vaksinasjonsgrad.

Overdødelighet i aldersgruppen 0–14 år

Referansen til Euromomo er her sentral. At det siden midten av 2021 er observert en uvanlig overdødelighet i aldersgruppen 0–14 år, er et funn som legene mener krever umiddelbar oppmerksomhet. Når barn dør i et tempo som avviker fra det historiske gjennomsnittet, uten en åpenbar forklaring i form av andre epidemier, blir koblingen til vaksinasjonsprogrammene et nødvendig forskningsspørsmål.

Problemet med underrapportering: Isfjell-effekten

Et av de mest kontroversielle punktene i erklæringen er påstanden om at de offisielle tallene kun representerer en brøkdel av den faktiske situasjonen.

Legene viser til studier som anslår at rapporterte tall i passive systemer som VAERS og EudraVigilance kun utgjør mellom 1 og 10 prosent av de faktiske hendelsene. Dette fenomenet er kjent som underrapportering. I et passivt system er det opp til legen eller pasienten å sende inn en rapport. I en travel klinisk hverdag, eller i tilfeller der legen ikke ser en direkte årsakssammenheng, blir mange hendelser aldri registrert.

Hvis denne anslaget på 1–10 % stemmer, betyr det at de allerede rekordhøye tallene i databasene – som ifølge erklæringen viser over 11 millioner rapporter om uønskede effekter og over 70 000 relaterte dødsfall – bare er toppen av isfjellet. Dette ville innebære at det faktiske antallet skadelidte er mange ganger høyere enn det som er offisielt anerkjent.

Den regulatoriske blindsonen

Hvorfor har ikke nasjonale og internasjonale helseinstitusjoner reagert på disse dataene? Legene i erklæringen peker på en systemisk svikt i hvordan dataene analyseres.

Det er en fundamental forskjell på å registrere en hendelse og å fastslå kausalitet (årsakssammenheng). Myndighetene har ofte avvist rapporter i VAERS eller EudraVigilance med at «en rapportert hendelse ikke nødvendigvis betyr at vaksinen var årsaken». Legene fra 35 land argumenterer imidlertid for at når mengden hendelser når et visst volum, og når mønstrene (som plutselig død hos unge) gjentar seg på tvers av kontinenter, så er det statistisk uforsvarlig å fortsette å behandle hver sak som et isolert tilfelle.

De hevder at man har gått fra en vitenskapelig tilnærming til en politisk tilnærming, hvor bevaring av tilliten til vaksinasjonsprogrammet har blitt viktigere enn den kritiske analysen av sikkerhetsdata.

Kravet om transparens og ny helsepolitikk

Erklæringen avsluttes med et kraftig krav om handling. Legene og forskerne, anført av profiler som dr. Alexandra Henrion Caude, krever:

1. Full transparens: Alle rådata fra overvåkningssystemene må gjøres tilgjengelige for uavhengige forskere utenfor de statlige og industri-finansierte organene.

2. Uavhengige granskinger: Det må etableres kommisjoner som ikke har bindinger til legemiddelindustrien for å undersøke overdødeligheten i befolkningen.

3. Revisjon av vaksinasjonsprogrammer: En ny vurdering av nytte-risiko-forholdet, spesielt for barn og unge, basert på de faktiske dataene fra 2021 og 2022.

4. Anerkjennelse av skadelidte: En systematisk tilnærming til å identifisere og hjelpe dem som har fått varige skader eller har mistet nærstående som følge av vaksinene.

Konklusjon: En kamp om sannheten i folkehelsen

Saken om erklæringen fra 35 land handler om mer enn bare medisinske data; den handler om selve fundamentet for medisinsk etikk: Primum non nocere – først og fremst ikke skade.

Når en betydelig gruppe internasjonale fagfolk varsler om en medisinsk krise, kan det ikke avfeies som marginale stemmer. Bruken av data fra WHO, EMA, CDC og nasjonale legemiddelverk viser at varslerne bruker systemets egne verktøy for å påvise systemets svikt.

Hvis det viser seg at underrapporteringen er så omfattende som anslått, og at overdødeligheten blant unge og barn har en sammenheng med vaksinene, står verden overfor en av de største folkehelseutfordringene i moderne tid. Spørsmålet er om myndighetene har motet til å gå fra forsvarsposisjon til undersøkende modus, eller om de vil fortsette å ignorere signalene fra sine egne overvåkningssystemer.

Den medisinske krisen, slik den beskrives i erklæringen, er ikke bare en krise av sykdom og død, men en krise av tillit. Tilliten til at de institusjonene som skal beskytte folkehelsen, også er i stand til å innrømme feil når dataene tvinger dem til det.

*

Dokumentasjon og bakgrunnskilder

Denne analysen er basert på data, uttalelser og dokumentasjon fra følgende navngitte institusjoner og kilder:

• **INSERM (Institut national de la santé et de la recherche médicale):** Frankrikes nasjonale forskningsinstitutt for helse og medisinsk forskning, representert ved tidligere forskningsdirektør dr. Alexandra Henrion Caude.
• **VAERS (Vaccine Adverse Event Reporting System):** Det amerikanske overvåkningssystemet for vaksinebivirkninger, forvaltet av **CDC (Centers for Disease Control and Prevention)** og **FDA (Food and Drug Administration)**.
• **EudraVigilance:** Det europeiske systemet for overvåking av legemiddelsikkerhet, forvaltet av **EMA (European Medicines Agency / Det europeiske legemiddelverket)**.
• **VigiAccess / VigiBase:** Verdens helseorganisasjons (**WHO**) globale database for rapportering av bivirkninger.
• **Euromomo (European Mortality Monitoring):** Det europeiske nettverket for overvåking av dødelighet, som leverer data om overdødelighet i Europa.
• **Statens legemiddelverk:** Norges nasjonale myndighet for overvåking av legemidler og vaksiner.
• **Yellow Card Scheme:** Det britiske systemet for rapportering av bivirkninger, forvaltet av **MHRA (Medicines and Healthcare products Regulatory Agency)**.
• **Australian Adverse Event Monitoring System:** Det australske systemet for overvåking av uønskede hendelser etter vaksinasjon.
• **Den internasjonale erklæringen av 10. september 2022:** Signert av leger og forskere fra 35 land, som formelt erklærer en internasjonal medisinsk krise knyttet til covid-19-vaksiner.