Sjakkspillet om Eurasia: Proxy-kriger, biologiske anklager og den nye stormaktsaksen

Den pågående konflikten i Ukraina er ikke en isolert regional krig, men det sentrale brennpunktet i en omfattende global stormaktskonflikt mellom USA/NATO og en voksende akse bestående av Russland og Kina. Gjennom strategisk bruk av proxy-kriger, økonomisk utmattelse og informasjonsoperasjoner forsøker Washington å svekke sine motstandere uten direkte militær konfrontasjon, mens Moskva og Beijing søker å omdefinere den globale maktbalansen. Denne dybdeanalysen avdekker hvordan geopolitiske interesser, fra biologisk forskning til energimarkeder, driver en konflikt som strekker seg langt utover Ukrainas grenser.

Den ideologiske og strategiske sammensmeltningen: Russland og Kina

For å forstå dynamikken i Ukraina, må man først se på den strategiske tilnærmingen i Øst-Asia. Allerede i mars 2022 tegnet en omfattende undersøkelse utført av tenketanken Central European Institute of Asian Studies et bilde av en dyp psykologisk og politisk forskyvning i Kina. Blant over 3 000 respondenter på det kinesiske fastlandet kom det frem at Russland nå er det landet den kinesiske offentligheten favoriserer mest.

Nesten 80 % av respondentene uttrykte positive følelser for Russland, og mange begrunnet dette med en beundring for Vladimir Putins lederskap og mot. Begrepet «broderkjærlighet» mellom Russland og Kina ble trukket frem, sammen med den pragmatiske logikken om at «en fiendes fiende er vår venn». Samtidig ble USA rangert som det mest negativt oppfattede landet. Denne folkelige støtten i Kina gir Beijing et sterkt mandat til å støtte Moskva strategisk, noe som skaper en formidabel blokk mot vestlig hegemoni.

Proxy-doktrinen: Fra Syria til Ukraina og Taiwan

En sentral pilar i USAs nåværende utenrikspolitikk er bruken av proxy-kriger – kriger ført via tredjeparter for å svekke motstanderen økonomisk og militært uten at amerikanske soldater selv må utsettes for betydelige tap.

Denne strategien ble eksplisitt artikulert i Syria. I mai 2020 erklærte USAs spesialutsending for Syria, James Jeffrey, at Washingtons mål var å gjøre Syria til en «hengemyr» for Russland. Ved å opprettholde en minimal amerikansk troppestyrke, men samtidig støtte ulike militser økonomisk og med våpen, kunne USA tvinge Russland til å binde opp ressurser og personell i en utmattelseskrig mot president Bashar al-Assad.

I Ukraina ser vi den samme doktrinen implementert i en større skala. I stedet for direkte NATO-intervensjon, leverer USA milliarder av dollar i våpen og ammunisjon. Målet er, som beskrevet av republikanske politikere i Washington, en «investering» i å ødelegge det russiske militæret ved å bruke ukrainske styrker som den primære kampkraften.

Denne strategien stopper ikke i Europa. Det er sterke indikasjoner på at Washington forbereder en lignende modell for Taiwan. Ved å utnytte regionale allierte som Japan, Sør-Korea og Australia, søker USA å etablere Taiwan som et «kinesisk Ukraina» – et punkt hvor Kina kan tvinges inn i en kostbar og utmattende konflikt som svekker Beijings globale ambisjoner.

Biologiske anklager i FNs sikkerhetsråd

En av de mest kontroversielle vendingene i stormaktskonflikten oppsto den 13. mai 2022, da Den russiske føderasjonen presenterte bevis for FNs sikkerhetsråd angående amerikanske militære forskningsprogrammer i Ukraina.

Russland hevdet at USA hadde utført biologiske eksperimenter på ukrainske pasienter ved psykiatrisk sykehus nr. 1 i landsbyen Streletchye i Kharkov-regionen. Videre ble det lagt frem dokumentasjon som hevdet at et tuberkulosemiddel bevisst ble brukt for å infisere befolkningen i Slavianoserbsk-distriktet i Folkerepublikken Lugansk.

Ifølge de russiske dokumentene var fire farmasøytiske giganter involvert i disse programmene: Pfizer, Moderna, Merck og Gilead. Da undergeneralsekretæren i FN med ansvar for nedrustning, Thomas Markram, ble spurt om saken i en videosamtale, forsikret han at FN ikke var kjent med disse programmene og ikke kunne bekrefte dem. Markram oppfordret partene til å løse tvisten fredelig i henhold til artikkel V og VI i den biologiske våpenkonvensjonen.

Disse anklagene understreker hvor dypt mistilliten mellom stormaktene stikker, og hvordan Ukraina fungerer som et laboratorium for både militær og biologisk spenning.

Den økonomiske krigføringen: G7, olje og sanksjoner

Parallelt med den militære konflikten utspiller det seg en brutal økonomisk krig. Den 17. mai 2022 ba Ukrainas utenriksminister, Dmytro Kuleba, under et møte med G7-landene om at russiske eiendeler i utlandet skulle beslaglegges og overføres til Ukraina for gjenoppbygging av landet. Kuleba presset samtidig EU til å innføre en fullstendig oljeembargo mot Russland.

Men bak kulissene i EU var motstanden mot en oljeembargo betydelig, ikke bare fra Ungarn, men også fra flere andre medlemsland som fryktet en umiddelbar energikrise og eksplosive oljepriser.

Samtidig viser data fra International Energy Agency (IEA) og rapporter fra Bloomberg at sanksjonspolitikken har hatt begrenset effekt på Russlands faktiske inntekter. I begynnelsen av 2022 steg Russlands inntekter fra oljeeksport med 50 %. I april 2022 tjente Moskva omtrent 20 milliarder dollar i måneden fra salg av råolje og oljerelaterte produkter.

Sanksjonene førte til en massiv omdirigering av handelsstrømmene. Mens USA forbød import av russisk olje, og EU annonserte planer om utfasing, økte eksporten mot Asia. Kina og India tok imot store mengder olje som tidligere var destinert for Europa. IEA rapporterte at eksporten av russisk olje faktisk økte til 8,1 millioner fat daglig i april, noe som var på nivå med perioden før krisen. Dette viser at den globale energietterspørselen, spesielt etter at Kinas covid-lockdowns ble lettet, trumfet de politiske sanksjonene fra Vesten.

Tyrkias strategiske balansegang

Midt i denne stormaktskonflikten står Tyrkia som en kritisk, men uforutsigbar aktør. President Recep Tayyip Erdoğan har uttrykt sterke reservasjoner mot at Sverige og Finland skal bli medlemmer av NATO, til tross for at dette ble presentert som en ferdig avtale i kjølvannet av invasjonen av Ukraina.

Ankaras strategi er ikke basert på blind lojalitet til USA, men på en mellomposisjon mellom Washington og Moskva. Den tyrkiske militærstaben implementerer igjen en strategi som minner om den kemalistiske tilnærmingen, hvor nasjonale interesser settes over allianseforpliktelser.

Tyrkia erkjenner at en russisk seier i Ukraina kan være uunngåelig. I et slikt scenario vil Russland kontrollere Svartehavet og Syria, og dermed de facto omringe Tyrkia. For å motvirke dette fører Ankara hemmelige forhandlinger med Damaskus om en mulig tilbaketrekning fra Syria i bytte mot løsninger på kurdisk terrorisme.

Tyrkia har i praksis begynt å bevege seg bort fra sine europeiske drømmer og osmanske ambisjoner for å revitalisere forbindelser med tyrkisktalende stater. Ved å blokkere NATO-utvidelsen bruker Erdoğan Tyrkias strategiske posisjon som brekkstang for å sikre egne fordeler i et nytt geopolitisk landskap.

Det militære vendepunktet og narrativets kollaps

Mens vestlige medier i mai 2022 fortsatte å rapportere om ukrainske seire og spekulere i Putins helsetilstand, viste realitetene på bakken en annen utvikling. Det mest symbolske nederlaget var fallet av stålverket Azovstal i Mariupol den 18. mai 2022.

Da den ukrainske regjeringen beordret de gjenværende styrkene i Azovstal til å overgi seg, markerte dette slutten på den siste ukrainske bastionen i byen. Dette nederlaget avdekket et gap mellom den offisielle vestlige narrativen og den militære virkeligheten.

Kritikere hevder at vestlige medier har fungert som «mikrofonstativer» for krigsindustrien ved å fremstille mindre ukrainske seire som strategiske vendepunkter. Hensikten med dette har vært å opprettholde folkelig støtte for massive våpenleveranser, som i stor grad gagner den amerikanske våpenindustrien, mens diplomatiske løsninger ble blokkert av USA og Storbritannia for å maksimere svekkelsen av Russland.

Informasjonskrigen i Nord-Europa

Stormaktskonflikten har også manifestert seg som en intern kamp om ytringsfrihet og systemkritikk i Europa. I Norge har prosessen mot nettstedet steigan.no blitt et eksempel på hvordan anklager om «russisk propaganda» brukes for å marginalisere kritiske stemmer.

Gjennom kampanjer i medier som Morgenbladet og Dagbladet har det blitt forsøkt å svarteliste aksjonærer i selskapet bak nettstedet, inkludert politikere fra Rødt og medlemmer av Nei til EU. Metoden, som beskrives som en moderne form for mccarthyisme, går ut på «guilt by association» – at man er skyldig gjennom sine forbindelser.

Dette er en integrert del av den geopolitiske strategien: Ved å definere all motstand mot NATO-utvidelse eller EU-integrasjon som «russisk propaganda», kveles den interne demokratiske debatten om krigens natur og de strategiske målene bak den.

Konklusjon: Mot en ny verdensorden

Konflikten i Ukraina er ikke en kamp for territorium alene, men en kamp om hvem som skal definere reglene for det 21. århundre. USA benytter en proxy-strategi for å utmatte Russland og forberede et oppgjør med Kina, mens Russland og Kina bygger en alternativ økonomisk og militær akse som er immun mot vestlige sanksjoner.

Tyrkias manøvrering viser at tradisjonelle allianser som NATO er under press når nasjonale overlevelsesinstinkter møter en ny multipolar virkelighet. Samtidig viser de økonomiske dataene fra IEA at verden ikke er så frakoblet Russland som den politiske retorikken i Brussel og Washington antyder.

Når røyken legger seg over Mariupol og andre slagmarker, står vi igjen med en verden hvor stormaktskonflikten ikke lenger er kald, men en hybrid krig ført med biologiske anklager, energivåpen og proxy-styrker. Spørsmålet er ikke lenger om krigen i Ukraina kan stanses, men hvem som vil stå igjen som den dominerende kraften i Eurasia når det nye globale kartet er tegnet.

*

Dokumentasjon og bakgrunnskilder

• **Central European Institute of Asian Studies**: Undersøkelse av kinesisk opinion om Russland og USA (mars 2022).
• **FNs sikkerhetsråd**: Presentasjon av bevis fra Den russiske føderasjonen angående amerikanske biologiske forskningsprogrammer i Ukraina (13. mai 2022).
• **FN (FNs undergeneralsekretær for nedrustning, Thomas Markram)**: Uttalelser vedrørende biologiske våpenkonvensjonens artikkel V og VI.
• **International Energy Agency (IEA)**: Markedsrapporter om russisk oljeeksport og globale energiforsyninger (april/mai 2022).
• **Bloomberg**: Data over russiske oljeinntekter og eksportvolumer.
• **G7 (Gruppe av syv)**: Møtereferater vedrørende beslagleggelse av russiske eiendeler og våpenbistand til Ukraina (mai 2022).
• **USA's utenriksdepartement**: Uttalelser fra spesialutsending for Syria, James Jeffrey (mai 2020), og offisielle retningslinjer vedrørende Taiwan.
• **Den tyrkiske republikkens presidentembete (Recep Tayyip Erdoğan)**: Uttalelser om NATO-utvidelse og bilaterale relasjoner til Russland og Syria.
• **Ukrainas utenriksdepartement (Dmytro Kuleba)**: Krav til G7 og EU om sanksjoner og eiendelsbeslag.