Prisen for hurtighet: En analyse av globale vaksinedata og folkehelsens tillitskrise

Denne dybdeanalysen gransker gapet mellom offisielle folkehelsestrategier og de faktiske rapporterte bivirkningsdataene fra globale legemiddeltilsyn. Gjennom en gjennomgang av data fra EMA, MHRA, CDC og TGA avdekkes et omfattende omfang av alvorlige hendelser og dødsfall i kjølvannet av covid-19-vaksinene. Spørsmålet er om tvangsmessige vaksinasjonsmandater har oversett kritiske sikkerhetssignaler til fordel for politisk styring.

I et historisk tempo ble mRNA-teknologi og andre vaksineplattformer rullet ut til milliarder av mennesker. Mens myndighetene i Washington, Brüssel og Oslo kommuniserte at vaksinene var trygge og effektive, begynte databasene for bivirkningsrapportering å fylles med varsler om alvorlige helseskader og dødsfall. For en uavhengig journalist er det ikke bare tallene i seg selv som er urovekkende, men måten disse dataene har blitt håndtert – eller ignorert – i utformingen av folkehelsepolitikken.

Mai 2021: De første varsellampene i Europa

Allerede tidlig i vaksinasjonsforløpet begynte det europeiske legemiddelverket (EMA) å samle inn data som utfordret det rådende narrativet om total sikkerhet. Gjennom databasen EudraVigilance, som er det sentrale systemet for overvåking av mistenkte bivirknader av medisiner og vaksiner i EU, ble det registrert en urovekkende trend.

Den 8. mai 2021 forelå det rapporter som viste at man allerede på dette tidspunktet hadde samlet inn data om 10 570 dødsfall og 405 259 skader knyttet til fire av de mest brukte covid-19-vaksinene: Moderna (CX-024414), Pfizer-BioNTech, AstraZeneca (Chadoz1 NCov-19) og Johnson & Johnson (Janssen).

En detaljert analyse av disse tidlige tallene fra EMA avdekket en skjevfordeling i skadegraden. Pfizer-BioNTech, den mest utbredte mRNA-vaksinen, sto for den største andelen av de rapporterte dødsfallene med 5 368 tilfeller, samt 170 528 rapporterte skader. Dette utgjorde nesten 50 % av det totale antallet for alle fire vaksinene. Moderna, den andre mRNA-vaksinen, fulgte etter med 2 865 rapporterte dødsfall og 22 985 skader.

Det som er særlig kritisk i dette tidspunktet av tidslinjen, er at disse dataene var tilgjengelige for regulatoriske myndigheter mens vaksinasjonsprogrammene ble trappet opp og gjort til en forutsetning for sosial deltakelse i mange land. At tusenvis av dødsfall ble registrert i systemene til det europeiske legemiddelverket uten at dette førte til en omfattende pause i utrullingen eller en fundamental endring i informasjonen som ble gitt til befolkningen, reiser dype spørsmål om regulatorisk tilsyn.

2021–2022: Mandater, tvang og den psykologiske reaksjonen

Samtidig som bivirkningsdataene akkumulerte seg, beveget folkehelsepolitikken seg fra anbefalinger til tvang. Innføring av vaksinepass, obligatoriske krav for ansatte i helsevesenet og restriksjoner på reise og arbeid ble normen. Denne strategien ble rettferdiggjort med behovet for å øke vaksinasjonsraten for å oppnå flokkimmunitet.

Imidlertid har denne tilnærmingen blitt gjenstand for kritisk analyse i det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ). I en analyse ledet av forskeren Kevin Bardosh og kolleger, ble det argumentert for at obligatorisk vaksinepolitikk kan ha hatt kontraproduktive og direkte skadelige effekter på folkehelsen.

Bardosh og hans medforfattere presenterte et rammeverk basert på atferdspsykologi for å forklare hvorfor tvang ikke nødvendigvis fører til bedre helseutfall. De pekte spesielt på fenomenet «psykologisk reaktans» – en tilstand der individer opplever at deres frihet blir truet, noe som fører til en sterk motreaksjon og økt mistillit til den instansen som utøver tvangen.

Analysen i BMJ understreket at når tilgang til helsehjelp, arbeid og sosiale aktiviteter blir betinget av vaksinasjonsstatus, oppleves dette av en betydelig del av befolkningen ikke som et tilbud om beskyttelse, men som en straffende og diskriminerende praksis. Dette skaper en kognitiv dissonans og et stigma som kan undergrave tilliten til hele det offentlige helsevesenet, ikke bare til covid-vaksinene.

Fra et folkehelseperspektiv er tillit den viktigste valutaen. Når myndighetene benytter stigma og tvang som strategi, risikerer man å fremmedgjøre store grupper av befolkningen. Bardosh oppfordret derfor beslutningstakere til å gå tilbake til ikke-diskriminerende, tillitsbaserte tilnærminger, da tvangsvaksinasjon kan føre til økt politisk polarisering og en uthuling av folkehelseetikken.

Mai og juni 2022: Det globale bildet av bivirkninger

Etter ett og et halvt år med massiv utrulling, begynte det totale bildet av bivirkningsrapporter fra verdens ledende legemiddeltilsyn å tegne et langt mørkere bilde enn det som ble presentert i de offisielle pressemeldingene. Ved inngangen til sommeren 2022 var tallene fra USA, Storbritannia, Australia og EU blitt så omfattende at de ikke lenger kunne avfeies som statistiske avvik.

Storbritannia: MHRA-dataene

Det britiske legemiddeltilsynet, Medicine and Healthcare Product Regulatory Agency (MHRA), publiserte ukentlige oppdateringer gjennom sitt system for overvåking av uønskede virkninger. Per 25. mai 2022 hadde MHRA mottatt totalt 1 496 742 rapporter om skader knyttet til covid-19-injeksjoner, hvorav 2 161 var dødsfall.

Fordelingen i Storbritannia viste at AstraZeneca-vaksinen hadde det høyeste antallet rapporterte skader med 869 324 tilfeller og 1 277 dødsfall. Pfizer-vaksinen fulgte med 492 657 skader og 778 dødsfall, mens Moderna sto for 129 406 skader og 59 dødsfall.

USA: CDC og VAERS

I USA ble data samlet inn gjennom Centers for Disease Control and Prevention (CDC) via systemet Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS). Per 3. juni 2022 var det rapportert 1 285 329 skader og 28 714 dødsfall i forbindelse med covid-19-vaksinasjoner.

Det er viktig å merke seg at VAERS er et passivt overvåkningssystem, noe som betyr at det er avhengig av at leger eller pasienter selv rapporterer hendelsene. Historiske data fra lignende systemer antyder at det ofte forekommer en betydelig underrapportering. Noen estimater indikerer at kun mellom 1 % og 10 % av faktiske bivirknader blir rapportert inn i slike systemer, noe som betyr at de faktiske tallene kan være langt høyere enn de offisielle registrene viser.

Australia: TGA-rapportene

Det australske legemiddeltilsynet, Therapeutic Goods Administration (TGA), opererer med en database for varsler om bivirkninger. Per 27. mai 2022 hadde TGA mottatt 129 923 rapporter om bivirkninger, hvorav organet anså 127 282 av disse for å ha covid-19-vaksinene som årsak. I tillegg ble det rapportert om 877 dødsfall grunnet vaksinasjonene.

EU: EMA og EudraVigilance

Det europeiske legemiddelverket (EMA) fortsatte å registrere et massivt antall hendelser. Gjennom EudraVigilance-systemet ble det rapportert om hele 4 416 778 skader knyttet til covid-vaksinene frem mot juni 2022.

Når man summerer disse globale dataene, kommer man frem til et sjokkerende tall: Minst 7,3 millioner rapporterte bivirkninger og over 77 000 rapporterte dødsfall på tvers av USA, Storbritannia, EU og Australia.

Sammenligning med tidligere vaksinasjonsprogrammer

For å forstå alvorlighetsgraden av disse tallene, må de settes i kontekst av tidligere vaksinasjonshistorie. Tradisjonelle vaksiner har alltid hatt bivirknader, men omfanget av alvorlige hendelser og dødsfall rapportert etter covid-19-vaksinene er uten presedens i moderne medisinsk historie.

Data fra USA indikerer at covid-19-vaksinene har vært minst 49 ganger dødeligere per antall gitte doser enn influensavaksiner. Dette gapet i sikkerhetsprofilen er det som gjør den aggressive utrullingen og tvangsmandatene så problematiske. Når en ny medisinsk teknologi viser en så markant økning i alvorlige hendelser, er den standard medisinske prosedyren å pause utrullingen for en grundig sikkerhetsgjennomgang. I tilfellet med covid-vaksinene fortsatte utrullingen ufortrødent, ofte med økt press på befolkningen om å ta flere oppfriskningsdoser.

Den regulatoriske svikten og folkehelsens fremtid

Det sentrale problemet i denne saken er ikke bare eksistensen av bivirknader, men den systemiske svikten i hvordan disse dataene ble kommunisert til allmennheten. Folkehelse skal baseres på informert samtykke. Informert samtykke krever at pasienten har full innsikt i både potensielle fordeler og dokumenterte risikoer.

Når regulatoriske organer som EMA, MHRA og CDC sitter på data om titusenvis av dødsfall og millioner av skader, mens den offentlige kommunikasjonen fortsetter å hevde at vaksinene er «trygge og effektive» uten forbehold, brytes prinsippet om informert samtykke.

Dette har skapt en farlig presedens. Ved å ignorere sikkerhetssignaler i sanntid for å opprettholde en politisk strategi, har man ikke bare risikert enkeltmenneskers liv og helse, men man har også skadet selve fundamentet for tilliten mellom borger og stat.

Som påpekt i BMJ-analysen, er veien tilbake til tillit lang. Når mennesker opplever at deres bekymringer blir avfeid som «misinformasjon», mens de faktiske dataene i myndighetenes egne databaser bekrefter deres frykt, oppstår det en dyp mistillit som vil påvirke fremtidige folkehelsekampanjer.

Konklusjon: Behovet for full åpenhet

Gjennomgangen av data fra EMA, MHRA, CDC og TGA viser at prisen for den raske utrullingen av covid-19-vaksinene har vært høy. Med millioner av rapporterte skader og titusenvis av dødsfall, er det på tide med en uavhengig, global gransking av hvordan disse dataene ble vektet mot fordelene ved vaksinasjonen.

Folkehelse kan ikke drives gjennom tvang, stigma eller skjuling av ubehagelige data. For å gjenopprette tilliten må myndighetene:

1. Fullt ut anerkjenne og offentliggjøre alle bivirkningsdata uten filter.

2. Implementere omfattende støtteordninger for de som er rammet av alvorlige vaksineskader.

3. Forlate all form for tvangsmessig vaksinepolitikk til fordel for individuelt baserte risikovurderinger.

Historien vil dømme denne perioden ikke bare ut fra hvordan vi håndterte et virus, men ut fra hvordan vi behandlet menneskene i møte med en eksperimentell medisinsk teknologi. Når dataene viser et så omfattende omfang av skader, er det ikke lenger et spørsmål om vitenskapelig uenighet, men om grunnleggende etikk og menneskerettigheter.

*

Dokumentasjon og bakgrunnskilder

Denne artikkelen er basert på data og rapporter fra følgende navngitte institusjoner og publikasjoner:

• **European Medicines Agency (EMA):** Data fra databasen *EudraVigilance* vedrørende rapporterte bivirknader og dødsfall knyttet til covid-19-vaksiner (inkludert rapporten av 8. mai 2021).
• **British Medical Journal (BMJ):** Analyse av Kevin Bardosh et al. vedrørende de sosiale, psykologiske og etiske konsekvensene av obligatorisk vaksinepolitikk.
• **Medicine and Healthcare Product Regulatory Agency (MHRA):** Ukentlige oppdateringer og «Annex 1 Vaccine Analysis Print» fra det britiske legemiddeltilsynet (data frem til 25. mai 2022).
• **Centers for Disease Control and Prevention (CDC):** Data fra *Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS)* (data frem til 3. juni 2022).
• **Therapeutic Goods Administration (TGA):** *Database of Adverse Event Notifications* fra det australske legemiddeltilsynet (data frem til 27. mai 2022).