Mellom Selvforsvar og Stats-terrorisme: Den Geopolitiske Fastlåsningen i Gaza

Den diplomatiske støtten til Israels militære operasjoner i Gaza avdekker en dyp splittelse i den internasjonale rettsforståelsen av terrorisme og okkupasjon. Mens vestlige stormakter og allierte land vektlegger Israels rett til selvforsvar, tegner rapporter fra internasjonale organer et bilde av systematiske brudd på menneskerettighetene og en uholdbar humanitær krise. Denne artikkelen undersøker hvordan geopolitiske allianser trumfer folkerettslige prinsipper i kampen om narrativet i Midtøsten.

Den diplomatiske frontlinjen i august 2022

I august 2022 nådde den diplomatiske spenningen et nytt kokepunkt da Ukrainas ambassadør til Israel, Yevgen Korniychuk, uttrykte sin fulle støtte til Tel Avivs militære aksjoner i Gaza-stripen. Korniychuk trakk en direkte parallell mellom Ukrainas egen situasjon og Israels kamp, og uttalte at terrorisme og ondsinnede angrep mot sivile er en daglig virkelighet for både israelere og ukrainere. Han betegnet angrep på kvinner og barn som forkastelige og krevde at denne trusselen måtte stoppes umiddelbart.

Samtidig uttrykte Tysklands ambassadør til Israel, Steffen Seibert, sin solidaritet med den israelske staten. Seibert gjentok eksplisitt Israels «rett til selvforsvar», en formulering som har blitt den sentrale bærebjelken i vestlig diplomatisk støtte til Israel.

Disse uttalelsene falt sammen med en eskalering i Gaza hvor israelske styrker gjennomførte operasjoner som resulterte i over 30 drepte palestinere, inkludert seks barn og fire kvinner, mens mer enn 250 ble skadet. Kontrasten mellom den diplomatiske retorikken om «selvforsvar» og de faktiske dødstallene blant sivile i Gaza, illustrerer den kognitive dissonansen som preger den internasjonale håndteringen av konflikten.

En kronologisk gjennomgang av okkupasjon og eskalering

For å forstå dybden i den geopolitiske fastlåsningen, er det nødvendig å se på hendelsesforløpet som har ledet frem til dagens situasjon. Konflikten er ikke et resultat av isolerte hendelser, men en sekvens av politiske og militære beslutninger over flere tiår.

1948–1967: Fundamentet for konflikt

Etter opprettelsen av staten Israel i 1948 og den påfølgende krigen, ble Gaza-stripen administrert av Egypt. Dette var en periode preget av flyktningstrømmer og en gryende palestinsk nasjonalisme, men det var først i 1967 at den direkte israelske kontrollen ble etablert.

1967: Seksdagerskrigen og okkupasjonen

Under Seksdagerskrigen i juni 1967 okkuperte Israel Gaza-stripen, Vestbredden og Øst-Jerusalem. Dette markerte starten på en militær administrasjon som har vart i ulike former helt frem til i dag. FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 242, som krevde israelsk tilbaketrekking fra områdene, men implementeringen av denne har vært gjenstand for konstant diplomatisk strid.

2005: Den ensidige tilbaketrekningen

I 2005 trakk Israel ut sine bosettere og militære styrker fra innsiden av Gaza-stripen. Dette ble av mange presentert som en fredsbevegelse, men i praksis beholdt Israel kontrollen over Gazas grenser, luftrom og territorialfarvann.

2007: Hamas' maktovertakelse og blokaden

Etter en intern palestinsk konflikt tok Hamas kontroll over Gaza i 2007. Som svar på dette innførte Israel, med støtte fra Egypt, en omfattende land-, sjø- og luftblokade. Denne blokaden har i over et tiår kvelt Gazas økonomi og begrenset befolkningens tilgang til medisiner, byggematerialer og grunnleggende livsnødvendigheter. FNs kontor for koordinering av humanitære anliggender (OCHA) har gjentatte ganger rapportert at blokaden har ført til en humanitær katastrofe.

2008–2021: Sykluser av vold

Siden 2007 har Gaza vært preget av gjentatte, voldsomme konflikter:

• **Operasjon Cast Lead (2008-2009):** En massiv israelsk offensiv som førte til omfattende ødeleggelser av sivil infrastruktur.
• **Operasjon Pillar of Defense (2012):** Ny eskalering med rakettangrep fra Gaza og israelske luftangrep.
• **Operasjon Protective Edge (2014):** En av de blodigste konfliktene, hvor tusenvis av palestinere ble drept, mange av dem sivile.
• **Konflikten i mai 2021:** En ny bølge av vold som igjen satte søkelyset på bosetningspolitikken i Øst-Jerusalem og blokaden av Gaza.

Geopolitisk analyse: Definisjonsmakten over «terrorisme»

Kjernen i den diplomatiske konflikten, slik den kom til uttrykk i uttalelsene fra Yevgen Korniychuk og Steffen Seibert i 2022, ligger i definisjonen av terrorisme.

Statsterrorisme vs. ikke-statlig terrorisme

I vestlig diplomatisk diskurs blir «terrorisme» nesten utelukkende knyttet til handlinger utført av ikke-statlige aktører, som Hamas. Når Hamas skyter raketter mot israelske byer, kategoriseres dette entydig som terrorisme.

Imidlertid argumenterer menneskerettighetsorganisasjoner og juridiske eksperter for at begrepet «stats-terrorisme» må anvendes når en stat systematisk bruker militær makt mot en sivilbefolkning for å oppnå politiske mål. Bruken av granat- og missilbeskytning mot tettbebygde sivile områder i Gaza, kombinert med den kvelende blokaden, faller inn under denne kategorien i mange internasjonale analyser.

Når den ukrainske ambassadøren sammenligner Israels kamp med Ukrainas egen, skapes det en narrativ kobling der begge stater fremstilles som ofre for aggresjon. Men for observatører i det globale sør, og for mange i Norge, fremstår denne sammenligningen som problematisk. Mens Ukraina kjemper mot en ekstern invasjon for å gjenvinne territorium, utøver Israel kontroll over et territorium det har okkupert i over fem tiår.

Tysklands historiske ansvar

Tysklands urokkelige støtte til Israels «rett til selvforsvar», eksemplifisert ved Steffen Seibert, er dypt forankret i landets historiske ansvar etter Holocaust. Tysklands Staatsräson (statsfornuft) dikterer at Israels sikkerhet er en overordnet nasjonal prioritet. Dette fører ofte til at Tyskland i internasjonale fora, som FNs generalforsamling, stemmer mot resolusjoner som kritiserer Israels okkupasjon eller bosetningspolitikk.

Den humanitære virkeligheten i Gaza

Bak de diplomatiske formuleringene ligger en brutal virkelighet. FNs menneskerettighetsråd har i flere rapporter påpekt at Gaza i praksis fungerer som et «utendørs fengsel».

Infrastruktur og sivil lidelse

Under operasjonene i august 2022, og i konfliktene før og etter, har man sett et mønster hvor sivile mål – inkludert skoler, sykehus og boligblokker – blir truffet. Israel hevder at Hamas bruker sivile som menneskelige skjold, noe som gjør sivile tap «uunngåelige».

Likevel har organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch dokumentert at angrepene ofte er uproporsjonale. I folkeretten er prinsippet om proporsjonalitet avgjørende: Den militære gevinsten ved et angrep må veies opp mot risikoen for sivile tap. Når dusinvis av sivile, inkludert barn, dør i løpet av få dager, som i august 2022, utfordres legitimiteten til «selvforsvars»-argumentet.

Den økonomiske kvelningen

Blokaden av Gaza er ikke bare et sikkerhetstiltak, men et geopolitisk verktøy. Ved å kontrollere alt som går inn og ut av stripen, utøver Israel en total kontroll over livsgrunnlaget til over to millioner mennesker. Dette inkluderer:

• **Energi:** Begrenset tilgang på elektrisitet fører til at sykehus må operere med nødaggregater.
• **Vann:** Store deler av vannforsyningen i Gaza er udrinkbar.
• **Bevegelsesfrihet:** Palestinere i Gaza er i praksis fratatt retten til å reise, noe som hindrer utdanning og medisinsk behandling i utlandet.

Folkerettslige implikasjoner og internasjonale domstoler

Spørsmålet om hvorvidt Israels handlinger utgjør krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten er ikke lenger bare et politisk spørsmål, men et juridisk ett.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC)

ICC har åpnet etterforskning av situasjonen i Palestina. Etterforskningen omfatter både handlinger begått av israelske styrker og handlinger begått av palestinske væpnede grupper. Dette er et kritisk vendepunkt, da det flytter saken fra diplomatiske uttalelser i ambassader til en juridisk arena hvor bevis må legges frem.

Den internasjonale domstolen (ICJ)

ICJ, FNs øverste juridiske organ, har blitt bedt om å vurdere lovligheten av Israels okkupasjon av palestinske områder. Spørsmålet er om den langvarige okkupasjonen og bosetningspolitikken i seg selv utgjør et brudd på folkeretten, spesielt med tanke på retten til selvbestemmelse.

Konklusjon: En verden delt i to narrativer

Saken om den ukrainske og tyske ambassadørens støtte til Israel i august 2022 er et mikrokosmos av en større global konflikt. På den ene siden står et narrativ om «kampen mot terrorismen» og «retten til selvforsvar», støttet av mektige vestlige stater. På den andre siden står et narrativ om «stats-terrorisme», «ulovlig okkupasjon» og «systematiske menneskerettighetsbrudd», støttet av internasjonale organer og store deler av verdensbefolkningen.

Når diplomater sammenligner ulike konflikter for å legitimere militær maktbruk, risikerer man å viske ut de juridiske forskjellene mellom en invasjonskrig og en okkupasjon. For befolkningen i Gaza er disse semantiske diskusjonene irrelevante; for dem er virkeligheten preget av blokade, bombing og en manglende evne til å forme sin egen fremtid.

Den geopolitiske fastlåsningen vil fortsette så lenge «selvforsvar» brukes som et skjold mot ansvarliggjøring for brudd på folkeretten. Uten en uavhengig håndheving av internasjonale lover, vil Gaza forbli et symbol på det internasjonale samfunnets manglende evne til å beskytte sivile mot statlig vold, uavhengig av hvem som utøver den.

*

Dokumentasjon og bakgrunnskilder

Denne analysen er basert på fakta, uttalelser og rapporter fra følgende navngitte institusjoner og aktører:

• **Diplomatiske uttalelser:**
• Yevgen Korniychuk, Ukrainas ambassadør til Israel (uttalelser august 2022).
• Steffen Seibert, Tysklands ambassadør til Israel (uttalelser august 2022).
• **Internasjonale organisasjoner og organer:**
• **FNs sikkerhetsråd:** Resolusjon 242 (vedrørende tilbaketrekking fra okkuperte områder).
• **FNs kontor for koordinering av humanitære anliggender (OCHA):** Rapporter om blokaden av Gaza og humanitære forhold.
• **FNs menneskerettighetsråd:** Rapporter om menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene.
• **Den internasjonale straffedomstolen (ICC):** Etterforskning av situasjonen i Palestina.
• **Den internasjonale domstolen (ICJ):** Behandling av lovligheten av Israels okkupasjon.
• **Menneskerettighetsorganisasjoner:**
• **Amnesty International:** Dokumentasjon av proporsjonalitet og sivile tap i Gaza.
• **Human Rights Watch:** Rapporter om apartheid og krigsforbrytelser i Midtøsten.