Mellom mandat og manifest: En dybdeanalyse av vaksinedata, risiko og institusjonell taushet

Denne undersøkelsen avdekker et kritisk gap mellom offisielle folkehelsefortellinger og data fra globale overvåkningssystemer vedrørende mRNA-vaksiner. Gjennom analyse av rapporter fra EudraVigilance, VAERS og uavhengige studier, belyses en urovekkende trend av alvorlige bivirkninger som i flere tilfeller overstiger den dokumenterte nytten. Spørsmålet som gjenstår er hvorfor myndigheter og helseinstitusjoner har ignorert disse signalene mens massevaksineringen ble tvunget gjennom.

Den digitale varslingen: Desember 2020 – Mai 2021

Da utrullingen av mRNA-vaksinene startet i desember 2020, ble befolkningen forespeilet en trygg og effektiv vei ut av pandemien. Men samtidig som vaksinene nådde massene, begynte et digitalt mønster å tegne seg. Data fra Google Trends viser en eksplosiv og koordinert økning i søk etter «vaksinebivirkninger» på tvers av alle amerikanske stater i desember 2020. Dette var et fenomen uten historisk presedens; søkedata for over 70 tidligere godkjente vaksiner hadde aldri vist en lignende interesse for bivirkninger.

Utviklingen tok en mer spesifikk vending i mars 2021. I takt med at vaksinene ble gjort tilgjengelige for 18-åringer, skjøt søk etter «myokarditt» (hjertemuskelbetennelse) i været. Toppen ble nådd like før 1. mai 2021, som var fristen satt av den amerikanske administrasjonen for tilgjengelighet for alle voksne over 18 år. Denne korrelasjonen mellom utvidelse av målgruppen og økningen i søk etter spesifikke hjertesykdommer reiste tidlig spørsmål om sikkerhetsprofilen for unge menn, til tross for at offisielle kanaler fastholdt at slike hendelser var ekstremt sjeldne.

Risiko-nytte-paradokset: Analyser fra Stanford og SSRN

Et av de mest sentrale prinsippene i medisinsk etikk er at fordelene ved en behandling må være større enn risikoen for skade. En studie publisert via SSRN, med medforfatterskap fra Robert M. Kaplan ved Stanford University School of Medicine, utfordrer selve fundamentet for mRNA-vaksinenes godkjenning.

Studien analyserte data fra Pfizer og Moderna og fokuserte på «alvorlige uønskede hendelser av spesiell interesse» (AESI). Resultatene var oppsiktsvekkende:

• For Moderna-vaksinen var den absolutte risikoøkningen for alvorlige AESI 15,1 per 10 000 vaksinerte. Til sammenligning var risikoreduksjonen for sykehusinnleggelse på grunn av Covid-19 kun 6,4 per 10 000 deltakere.
• For Pfizer-vaksinen var risikoøkningen for alvorlige AESI 10,1 per 10 000, mens risikoreduksjonen for sykehusinnleggelse var 2,3 per 10 000.

Dette innebærer at i begge tilfeller oversteg risikoen for alvorlige bivirkninger den dokumenterte beskyttelsen mot sykehusinnleggelse. Når denne analysen legges til grunn, fremstår det medisinske grunnlaget for massevaksinering av lavrisikogrupper som problematisk, da skadepotensialet statistisk sett var høyere enn nytten.

Systemisk underrapportering: Oxford-studien og Cochrane

For å forstå hvorfor slike data ikke når offentligheten, må man se på hvordan legemidler generelt godkjennes og overvåkes. En omfattende studie fra University of Oxford, basert på Cochrane Reviews – en av verdens mest respekterte databaser for medisinsk evidens – avdekket en systemisk svikt i dokumentasjonskravene for godkjente medisiner.

Forskerne undersøkte 1567 medikamenter godkjent siden 2008. Resultatene viste at kun 87 av disse (5,6 %) hadde dokumentasjon av «høy kvalitet» med positive, statistisk signifikante resultater. Over halvparten av medisinene oppnådde ikke engang karakteren «moderat kvalitet».

Dr. Jeremy Howick, en av studiens forfattere, har advart om at dette gjør et «informert valg» for pasienten i praksis umulig. Han understreker at skader fra behandlinger sjelden blir registrert med samme nøyaktighet som fordeler. Denne strukturelle svakheten i legemiddelindustrien og tilsynsmyndighetene skaper en grobunn for at bivirkninger fra eksperimentelle mRNA-preparater kan underrapporteres eller ignoreres i den offentlige diskursen.

De mørke tallene: EudraVigilance og VAERS

Når man beveger seg fra akademiske studier til faktiske rapporteringssystemer, blir omfanget av skadene enda tydeligere. Det europeiske legemiddelverket (EMA) forvalter databasen EudraVigilance, som registrerer mistenkte legemiddelreaksjoner.

Per januar 2022 rapporterte EudraVigilance følgende for de fire mRNA- og vektorvaksinene:

• **38 983 dødsfall** rapportert etter injeksjon.
• **3 530 362 skader**, hvorav nesten halvparten (1 672 872) ble klassifisert som alvorlige.

En detaljert gjennomgang av Pfizer-vaksinen (BNT162b2) alene viste 17 578 dødsfall og over 1,7 millioner skader. Blant disse var hjertelidelser (57 541 tilfeller, inkludert 2 554 dødsfall) og blod- og lymfesystemlidelser (48 240 tilfeller, inkludert 242 dødsfall) fremtredende.

I USA gir Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS) et lignende bilde. Dr. Peter McCullough, spesialist i indremedisin ved Baylor University Medical Center, har påpekt at antallet dødsfall rapportert kort tid etter vaksinering i løpet av få måneder i 2021 oversteg det totale antallet vaksinedøde fra en 15-årsperiode mellom 1997 og 2013.

Særlig urovekkende er dataene knyttet til spedbarn og småbarn. Analyser av VAERS-rapporter har identifisert minst 58 tilfeller av alvorlige, livstruende hendelser hos barn mellom nyfødte og 3 år. Disse inkluderte anafylaktisk sjokk, encefalitt (hjernebetennelse), hypoglykemi og livstruende blødninger. Det faktum at disse barna ble eksponert for vaksiner som på det tidspunktet ikke var lisensiert for deres aldersgruppe, reiser alvorlige spørsmål om klinisk praksis og etikk.

Den norske konteksten: FHI og sykehusinnleggelser

I Norge har debatten vært preget av en sterk tillit til Folkehelseinstituttet (FHI). Likevel har data fra FHI og Legemiddelverket indikert en betydelig belastning på helsevesenet som følge av vaksineskader.

Tall fra FHI viser at 44 % av alle alvorlige bivirkninger fra covid-vaksinene har endt med sykehusinnleggelse. Basert på rapporterte alvorlige bivirkninger betyr dette at over 1 800 nordmenn har vært innlagt på sykehus på grunn av vaksineskader. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på nærmere 40 nye innleggelser per uke i perioder med høy aktivitet.

Kritikere har påpekt at FHI i en periode publiserte data som viste at andelen covid-19-assosierte sykehusinnleggelser var relativt høyere for vaksinerte enn for uvaksinerte, før denne spesifikke datapubliseringen opphørte. Dette har ført til anklager om at myndighetene bevisst har skjult data som svekker narrativet om vaksinenes effektivitet, spesielt etter innføringen av tredje dose (booster), hvor mistanken om svekket immunrespons hos de mest vaksinerte har økt.

Institusjonell ugjennomsiktighet og økonomiske interesser

Bak de medisinske dataene ligger det et nettverk av politiske og økonomiske avtaler som er preget av manglende åpenhet. Et av de mest graverende eksemplene er saken om EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Pfizer-sjef Albert Bourla.

Det har kommet frem at det ble utvekslet omfattende tekstmeldinger og telefonsamtaler mellom von der Leyen og Bourla under forhandlingene om bestillingen av to milliarder vaksinedoser. Til tross for forespørsler om innsyn, har EU-kommisjonen nektet å publisere disse meldingene, med den begrunnelse at de ikke er «relevante» for avtalen.

Denne hemmeligholdelsen skjer samtidig som Pfizers omsetning doblet seg til 81,3 milliarder dollar i 2021, i stor grad drevet av kontraktene med EU. Når beslutninger om folkehelse tas gjennom uformelle, hemmelige kanaler mellom politiske ledere og profittmaksimerende selskaper, undergraves den demokratiske kontrollen og den vitenskapelige integriteten.

Rettslig motbør og det amerikanske mandatet

Som en direkte konsekvens av den økende mistilliten og de fremvoksende dataene, har det oppstått en juridisk kamp i USA. President Bidens mandat om at føderalt ansatte måtte være vaksinerte for å beholde jobben, har møtt gjentatt motbør i rettssystemet.

En amerikansk ankedomstol i New Orleans har ved flere anledninger stanset håndhevelsen av vaksinekravet. Rettslige prosesser har belyst at tvangsvaksinering av ansatte i helsevesenet – den gruppen med høyest vaksinasjonsgrad – kan være kontraproduktivt dersom vaksinene svekker helsen til personalet eller ikke gir den lovede beskyttelsen. Domstolene har i økende grad sett behovet for å beskytte individets rett til kroppslig autonomi når den medisinske evidensen for tvang er mangelfull eller omstridt.

Oppsummering: En varslet helseskandale?

Når man sammenstiller dataene, tegnes et bilde av en global folkehelseoperasjon hvor sikkerhetsmarginene ble ofret til fordel for hastighet og politisk prestisje.

1. Tidlige signaler: Google Trends fanget opp befolkningens frykt og faktiske opplevelser av bivirkninger lenge før myndighetene anerkjente dem.

2. Statistisk risiko: Studier fra Stanford indikerer at for mange grupper var risikoen for alvorlige bivirkninger høyere enn beskyttelsen mot sykehusinnleggelse.

3. Omfanget av skader: EudraVigilance og VAERS dokumenterer titusenvis av dødsfall og millioner av skader, inkludert livstruende hendelser hos spedbarn.

4. Systemisk svikt: Oxford-studien bekrefter at legemiddelgodkjenninger ofte mangler høykvalitets dokumentasjon, og at bivirkninger systematisk underrapporteres.

5. Mangel på åpenhet: Hemmelige avtaler mellom EU og Pfizer viser at økonomiske interesser har hatt uforholdsmessig stor innflytelse på folkehelsepolitikken.

Det er ikke lenger mulig å avfeie disse funnene som isolerte hendelser eller «misforståelser» av data. Vi står overfor en situasjon hvor de offisielle tallene representerer toppen av isfjellet, mens den faktiske belastningen på folkehelsen – i form av vaksineskader og svekket tillit til medisinske institusjoner – er langt mer omfattende.

For en uavhengig journalist er konklusjonen klar: Når data fra EMA, FHI og uavhengige forskere peker i samme retning, men myndighetene fortsetter å benekte eller skjule informasjonen, er det ikke lenger snakk om vitenskapelig uenighet, men om en bevisst manipulasjon av folkehelsedata.

*

Dokumentasjon og bakgrunnskilder

Denne artikkelen er basert på data, rapporter og uttalelser fra følgende navngitte institusjoner, forskere og databaser:

• **EudraVigilance:** Den europeiske databasen for mistenkte legemiddelreaksjoner, forvaltet av Det europeiske legemiddelverket (EMA).
• **VAERS (Vaccine Adverse Event Reporting System):** Det amerikanske systemet for rapportering av vaksinebivirkninger, forvaltet av CDC og FDA.
• **Stanford University School of Medicine:** Analyse av risiko-nytte-forhold for mRNA-vaksiner (medforfatter Robert M. Kaplan), publisert via SSRN.
• **University of Oxford / Cochrane Reviews:** Studie av dokumentasjonskvalitet for godkjente legemidler og underrapportering av bivirkninger (Dr. Jeremy Howick).
• **Folkehelseinstituttet (FHI), Norge:** Data vedrørende alvorlige vaksinebivirkninger og sykehusinnleggelser i den norske befolkningen.
• **Legemiddelverket, Norge:** Statistikk over rapporterte bivirkninger fra covid-19-vaksiner.
• **EU-kommisjonen:** Dokumentasjon og korrespondanse (eller mangel på sådan) mellom president Ursula von der Leyen og Pfizer-sjef Albert Bourla.
• **Baylor University Medical Center:** Medisinske vurderinger av tidlig behandling vs. vaksinering (Dr. Peter McCullough).
• **Vaccine Safety Research Foundation (VSRF):** Analyser av amerikanske helsedata og Pollfish-undersøkelser ledet av Steve Kirsch.
• **Amerikanske føderale domstoler (New Orleans):** Kjennelser vedrørende stans av Bidens vaksinemandat for føderale ansatte.