🏠 Alle saker 🏛️ Statsmakt & Maktkritikk 🌿 Psykologi & Bevissthet 🎭 Samfunn & Kultur 🩺 Helse & Vitenskap 📈 Økonomi, Finans & Vekst 🕊️ Geopolitikk & Fred 🗣️ Ytringsfrihet & Transformasjon

En dyp og voksende splittelse har oppstått mellom globale helsemyndigheter og en betydelig gruppe medisinske eks...

En dyp og voksende splittelse har oppstått mellom globale helsemyndigheter og en betydelig gruppe medisinske eksperter angående sikkerheten og effektiviteten av COVID-19-vaksinene. Kjernen i konflikten dreier seg om påstander om manipulert data, m...

Del
En dyp og voksende splittelse har oppstått mellom globale helsemyndigheter og en betydelig gruppe medisinske eks...

Systemsvikt eller vitenskapelig konsensus? En dybdeanalyse av vaksinedata, institusjonell korrupsjon og folkehelsens krise

En dyp og voksende splittelse har oppstått mellom globale helsemyndigheter og en betydelig gruppe medisinske eksperter angående sikkerheten og effektiviteten av COVID-19-vaksinene. Kjernen i konflikten dreier seg om påstander om manipulert data, manglende informert samtykke og en korrupt allianse mellom farmasøytisk industri, myndigheter og internasjonale helseorganisasjoner. Denne artikkelen undersøker tidslinjen fra de institusjonelle endringene i Verdens helseorganisasjon (WHO) til de konkrete dataavvikene rapportert i USA og Norge.

Den institusjonelle forskyvningen: Fra folkehelse til selskapsstyring

For å forstå den nåværende krisen i folkehelseforvaltningen, må man se på den strukturelle endringen i de overnasjonale organene som styrer global helse. Professor og lege Astrid Stuckelberger, med 30 års erfaring som forsker og tidligere ansatt i Verdens helseorganisasjon (WHO) med spesialisering innen pandemier, peker på et kritisk vendepunkt rundt 2016.

Ifølge Stuckelberger gjennomgikk WHO en transformasjon fra å være en åpen, medlemsstyrt organisasjon til å fungere mer som et foretak. En sentral aktør i denne utviklingen var GAVI (Global Alliance for Vaccine Immunization), ledet av Bill Gates. Stuckelberger hevder at GAVI, som en ikke-statlig organisasjon (NGO), fikk en uforholdsmessig stor innflytelse over WHOs strategier, inkludert den globale handlingsplanen for vaksinering for perioden 2012–2020. Denne maktforskyvningen har, ifølge Stuckelberger, ført til at WHO i praksis opererer som et selskap der medlemslandene fungerer som datterselskaper, noe som undergraver den objektive vitenskapelige kontrollen.

Denne institusjonelle rammen la grunnlaget for håndteringen av COVID-19, hvor Stuckelberger hevder at det som ble presentert som en pandemi, i realiteten var preget av korrupsjon og juks med forskningsdata. Hun beskriver de mRNA-baserte injeksjonene ikke som tradisjonelle vaksiner, men som bioteknologiske, syntetiske eksperimenter med genetiske modifikasjoner, og reiser alvorlige spørsmål ved innholdet i disse, inkludert påstander om tilstedeværelsen av grafén, som hun betegner som dødelig.

2021: Eksperimentelle utrullinger og skjulte data

Da vaksinene ble rullet ut i 2021, ble det lagt stor vekt på kliniske studier fra selskaper som Pfizer og Moderna. Imidlertid har integriteten til disse studiene blitt trukket i tvil av flere fagfolk. Allmennlege Sjur Even Aunmo har i sin analyse av vaksineprogrammet påpekt fundamentale svakheter ved Pfizer-studiene.

Aunmo viser til at Pfizer selv finansierte sine egne studier, og han trekker frem "Ventavia-skandalen", hvor en ansatt varslet om at blindingen (anonymiseringen av pasienter) i studien var brutt. Dette er et kritisk brudd på vitenskapelig metode, da det åpner for subjektivt tolkningsrom og manipulasjon av resultater. Videre har tidsskriftet The BMJ (British Medical Journal) sendt ut oppfordringer om at rådata fra COVID-19-vaksinene og behandlingene må gjøres tilgjengelige for offentlig granskning for å sikre transparens.

Aunmo rapporterer om kliniske observasjoner av alvorlige bivirkninger, inkludert hjerteproblemer, kraftige menstruasjonsblødninger og nevrologiske skader. Han uttrykker bekymring for at underrapportering til Statens legemiddelverk fører til at de offisielle bivirkningstallene er kunstig lave.

Simuleringer og beredskap: Tilfellet apekopper

Parallelt med COVID-19-håndteringen foregikk det planlegging for fremtidige biologiske trusler. I mars 2021 arrangerte The Nuclear Threat Initiative (NTI) en såkalt "tabletop exercise" under sikkerhetskonferansen i München. Scenariet i denne øvelsen var en global pandemi av apekopper i 2022.

Dokumentasjonen fra NTI-øvelsen beskrev et utbrudd som startet i mai 2022, med prognoser om millioner av smittede og døde innen utgangen av 2023. Da reelle tilfeller av apekopper ble rapportert i England 7. mai 2022, og senere i USA 18. mai 2022, oppsto det spørsmål om sammenhengen mellom simuleringen og utbruddet.

I Norge har Folkehelseinstituttet (FHI) opplyst at de har et beredskapslager med apekopper-vaksine. Vaksinen, som går under navnene Imvanex (USA) og Imvamune (Europa), ble godkjent av den amerikanske legemiddelmyndigheten FDA allerede i 2013. Dette har ført til debatt om hvorfor FHI hadde et lager av en vaksine mot en sykdom som på det tidspunktet ble beskrevet som sjelden og utbredt kun i enkelte afrikanske land, og om dette indikerer en forhåndsplanlegging som går utover ordinær beredskap.

2022: Dataavvik og den medisinske oppstanden

Utover i 2022 begynte det å komme frem data som utfordret det offisielle narrativet om vaksinenes effektivitet og sikkerhet, både i USA og Norge.

USA: Det store frafallet

Dr. Meryl Nass har analysert offisielle tall fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og New York Times. Hennes analyse viser en uvanlig trend i det amerikanske vaksineprogrammet. Mens 77 % av befolkningen tok minst én dose, var det et betydelig frafall før andre dose. Omtrent 15 % av de først vaksinerte returnerte aldri for dose nummer to.

Enda mer påfallende er tallene for boosterdoser. Bare rundt 30 % av amerikanerne tok den første boosterdosen, og i mange fylker var tallet under 15 %. Nass stiller spørsmål ved CDCs bruk av begrepet "omtrent" i sine rapporteringer, til tross for at myndighetene har detaljert oversikt over hver enkelt vaksinerte borger. Dette frafallet tolkes som en uttrykt mistillit til vaksineprogrammet i befolkningen.

Norge: Hospitaliseringstallene under lupen

I Norge oppsto en lignende konflikt mellom uavhengige akademikere og helsemyndighetene. Professor Jarle Aarstad ved Høgskulen på Vestlandet har kritisert fagdirektør Frode Forland i FHI for det han mener er utroverdige forklaringer på sykehusinnleggelser.

Ifølge FHI-rapporter fra mai 2022 var det i enkelte uker flere vaksinerte enn uvaksinerte som ble innlagt med covid-relatert sykdom per 100 000 personer (for eksempel 1,4 per 100 000 vaksinerte mot 1 per 100 000 uvaksinerte). FHI, ved Frode Forland, forklarte dette med at risikogruppene nå var vaksinert. Professor Aarstad avviser denne forklaringen som ulogisk, ettersom risikogruppene ble vaksinert først, mens det i månedene før mai 2022 primært var unge og friske mennesker som ble vaksinert. Aarstad argumenterer for at hvis vaksinen fungerte etter hensikten, skulle antallet vaksinerte som ble alvorlig syke ha gått ned, ikke opp.

Behandling av vaksineskader og den globale erklæringen

Som følge av det økende antallet rapporterte bivirkninger, har enkelte leger begynt å utvikle protokoller for behandling av det de kaller "vaksineskader". Dr. Michelle Perro har spesialisert seg på pasienter med komplikasjoner etter mRNA-injeksjonene.

Perro identifiserer fem toksiske komponenter som må adresseres ved vaksineskader:

1. Toksisitet fra spikeproteinet.

2. Polyetylenglykol (PEG).

3. Inflammasjon forårsaket av nanolipider.

4. Grafénoksid.

5. Nanotoksisitet.

I sitt behandlingsarsenal benytter Perro spikeprotein-bindende terapier som ivermectin og hydroksyklorokin, samt fibrinolytiske enzymer som lumbrokinase, NAC, curcumin og zeolitt. Hun hevder at disse tiltakene er nødvendige fordi det offisielle helsevesenet ignorerer eller benekter eksistensen av vaksineskader.

Denne frustrasjonen kulminerte i en global bevegelse ledet av Dr. Robert W. Malone, en av de tidlige utviklerne av mRNA-teknologien. Malone rapporterte at 17 000 leger og medisinske forskere signerte en felles erklæring mot COVID-19-politikken.

I denne erklæringen hevder legene at det eksisterer en "korrupt medisinsk allianse" bestående av farmasøytiske selskaper, forsikringsselskaper, helseinstitusjoner og finansielle truster. Denne alliansen skal være støttet av en parallell struktur av teknologiselskaper (Big Tech), medier, akademia og statlige etater. Erklæringen slår fast at denne alliansen har:

  • Skape en illusjon av vitenskapelig konsensus ved å erstatte sannhet med propaganda.
  • Sensurert data og intimidert leger og forskere som publiserer faktiske kliniske resultater.
  • Nektet pasienter retten til reelt informert samtykke ved å skjule risikoer ved de eksperimentelle injeksjonene.
  • Tvunget frem "genetiske terapier" som ifølge erklæringen hverken er trygge eller effektive.

Oppsummering av den systemiske krisen

Når man ser hendelsene i sammenheng, tegner det seg et bilde av en folkehelseforvaltning i dyp konflikt med seg selv. Fra Professor Stuckelbergers beskrivelse av WHOs kommersialisering, via Dr. Aunmos påvisning av metodiske feil i Pfizer-studiene, til Professor Aarstads analyse av norske sykehusdata, er den røde tråden en påstand om systemisk svikt.

Tidslinjen viser at simuleringer (som NTI-øvelsen) og beredskapslagre (som FHIs apekopper-vaksiner) ofte har foregått i forkant av faktiske utbrudd, noe som for kritikere fremstår som planlagt snarere enn preventivt. Samtidig har den medisinske motstanden, representert ved Dr. Malone og 17 000 kolleger, flyttet seg fra marginale diskusjoner til en organisert protest mot det de beskriver som et angrep på den hippokratiske ed og pasientrettigheter.

Spørsmålet som gjenstår for folkehelsen er om tilliten til institusjoner som WHO, CDC og FHI kan gjenopprettes, eller om gapet mellom offisielle data og klinisk virkelighet har blitt for stort til å kunne overbroes.

*

Dokumentasjon og bakgrunnskilder

Denne analysen er basert på data, uttalelser og rapporter fra følgende navngitte institusjoner, forskere og dokumenter:

  • **Verdens helseorganisasjon (WHO):** Institusjonell struktur og endringer i styring etter 2016.
  • **GAVI (Global Alliance for Vaccine Immunization):** Fond og innflytelse over globale vaksineringsplaner (2012–2020).
  • **The Nuclear Threat Initiative (NTI):** Rapport og "tabletop exercise" fra München-konferansen 17. mars 2021 vedrørende apekopper-scenario.
  • **Centers for Disease Control and Prevention (CDC):** Offisielle vaksinasjonsdata for USA.
  • **Folkehelseinstituttet (FHI):** Ukerapporter om sykehusinnleggelser og informasjon om beredskapslager for Imvanex/Imvamune.
  • **U.S. Food and Drug Administration (FDA):** Godkjenningsdatoer for apekopper-vaksiner (2013).
  • **The BMJ (British Medical Journal):** Redaksjonelle krav om tilgang til rådata fra COVID-19-vaksinestudier.
  • **ClinicalTrials.gov:** Registreringer og data knyttet til Pfizer (BNT162b2) og Moderna (mRNA-1273) studier.
  • **Dr. Robert W. Malone:** "COVID Declaration" signert av 17 000 leger og forskere.
  • **Professor Astrid Stuckelberger:** Forskning og publikasjoner om WHO, GAVI og bioteknologiske modifikasjoner.
  • **Professor Jarle Aarstad (Høgskulen på Vestlandet):** Analyse av FHI-data og innlegg i *Dagens Medisin*.
  • **Dr. Michelle Perro:** Kliniske protokoller for behandling av vaksineinduserte skader.
  • **Dr. Meryl Nass:** Statistisk analyse av CDC- og New York Times-data.
  • **Sjur Even Aunmo:** Dokumentasjon av bivirkninger og analyse av Ventavia-varslingen.

Les hele artikkelen