Det økonomiske sjakkspelet: Fra unipolær dominans til multipolær fragmentering

Verdensøkonomien står midt i et fundamentalt systemskifte der vestlige finansielle sanksjoner og strategisk økonomisk krigføring har utløst en global ustabilitet. Mens G7-landene kjemper for å opprettholde et sanksjonsregime som truer deres egen interne stabilitet og eurosonens eksistens, vokser BRICS+-alliansen frem som et alternativt økonomisk tyngdepunkt. Denne utviklingen markerer slutten på den amerikansk ledede unipolare økonomiske verdensordenen og innledningen til en tid preget av dypere fragmentering, inflasjon og kamp om kritiske råvarer.

2019: Strategien for økonomisk utmattelse

For å forstå dagens finansielle kaos, må man gå tilbake til 2019. Det var i dette året at den amerikanske tenketanken Rand Corporation publiserte rapporten «Overextended and Unbalanced Russia». Dokumentet var ikke bare en politisk analyse, men en strategisk blåkopi for hvordan man kunne destabilisere den russiske staten gjennom økonomisk og strategisk press.

Kjernen i Rand Corporations strategi var å tvinge motstanderen til å utvikle seg og investere i forsvar og sikkerhet uten hensyn til økonomisk balanse. Ved å skape en situasjon der Russland ble tvunget til å bruke alle sine økonomiske ressurser på en strategisk konfrontasjon, kunne man i teorien drive landet mot et økonomisk sammenbrudd. Dette var en modell inspirert av strategien som ble benyttet under den kalde krigen for å tvinge Sovjetunionen til å overforbruke sine ressurser på et våpenkappløp de ikke hadde råd til.

Denne strategien innebar at økonomiske verktøy ikke lenger bare ble brukt for å oppnå diplomatiske mål, men som primære våpen for å ødelegge en stats finansielle fundament. Ved å presse Russland ut av balanse, håpet man at den interne økonomiske spenningen ville føre til systemisk kollaps.

Juni 2022: G7-toppmøtet og sanksjonenes paradoks

Fastspolt til juni 2022, ser vi resultatene av denne strategien i praksis. Under G7-toppmøtet på Schloss Elmau i de bayerske alpene, ble det tydelig at de vestlige lederne sto overfor et dypere økonomisk dilemma enn det som ble kommunisert utad.

G7-landene hadde innført historisk omfattende sanksjoner rettet mot Russlands økonomi, energieksporter og sentralbankreserver. Målet var total isolasjon. Men under overflaten i Elmau var det en økende erkjennelse av at disse økonomiske verktøyene hadde nådd sine grenser. De vestlige lederne innså at et totalt brudd med Moskva kunne være økonomisk uholdbart, spesielt for Europa.

Sanksjonene hadde skapt en utilsiktet bumerangeffekt. I stedet for kun å ramme Russland, hadde de utløst global ustabilitet i markedene og en kraftig økning i energikostnadene. Tysklands kansler Olaf Scholz uttrykte i etterkant av møtet en dyster erkjennelse av at en tid med usikkerhet lå foran dem, og at konsekvensene ville ramme «alt og alle».

Det oppsto en fundamental konflikt i G7: På den ene siden ønsket man å fortsette den finansielle krigføringen og gi Ukraina ubegrenset økonomisk og militær støtte «så lenge det tar». På den andre siden sto medlemslandene overfor en befolkning som ble rammet av galopperende inflasjon, rentehevinger og prisstigning på mat. Prioriteringen var klar: Kampen mot Russland hadde forrang over befolkningens behov for rimelig energi og mat.

Juni 2022: Den europeiske sentralbankens (ECB) desperate manøver

Samtidig som G7-lederne diskuterte sanksjoner, kjempet Den europeiske sentralbanken (ECB) en skjult kamp for å forhindre et fullstendig krasj i eurosonen. I slutten av juni 2022 ble det kjent at ECB foretok en svært risikabel manøver for å redde valutaområdet fra oppløsning.

Problemet var den økende «spreaden» – forskjellen i renter på statsobligasjoner – mellom de solide nord-europeiske økonomiene og de gjeldstyngede landene i sør, ofte referert til som PIGS-statene (Portugal, Italia, Hellas og Spania). Investorer hadde begynt å se på obligasjoner fra Sør-Europa som langt mer risikable, noe som førte til at lånekostnadene for disse landene skjøt i været.

For å avverge et eurokrasj, begynte ECB å kjøpe statsobligasjoner fra Italia, Spania, Portugal og Hellas. Finansieringen av disse kjøpene ble hentet fra provenyet av forfallende statsobligasjoner fra Tyskland, Frankrike og Nederland. I praksis betydde dette at de solvente landene i nord igjen måtte subsidiere de insolvente landene i sør for å holde det felles valutasystemet flytende.

Denne manøveren avslørte den iboende svakheten i eurosonen: Et monetært system uten en fullstendig finanspolitisk union er ekstremt sårbart for eksterne sjokk. Når energiprisene steg som følge av sanksjonene mot Russland, ble de økonomiske sprekkene i EU synlige, og ECB ble tvunget til å intervenere for å hindre at markedet tvang frem en oppsplitting av euroen.

Juni 2022: BRICS+ og fremveksten av en multipolær orden

Mens G7 kjempet med interne spenninger og ECB prøvde å tette hullene i eurosonen, fant det sted et avgjørende skifte i Asia. I Beijing ble det holdt et nettmøte for BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika), som markerte starten på en mer formell utfordring av det vestlige finansielle hegemoniet.

BRICS+-alliansen representerer ikke bare en politisk blokk, men et forsøk på å skape et alternativt økonomisk system. Under toppmøtet i Beijing sendte Russlands president Vladimir Putin et klart budskap til det «globale sør» – land i Sørøst-Asia, Sentral-Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Strategien var enkel, men effektiv: Russland posisjonerte seg som den pålitelige leverandøren av kritiske innsatsvarer. Putin lovet leveranser av energi, gjødsel og korn til samarbeidspartnere, uavhengig av vestlige sanksjoner. Dette var et direkte angrep på G7s forsøk på å isolere Russland. For land i Nord-Afrika og Midtøsten, som er helt avhengige av russisk korn og gjødsel for å unngå hungersnød og sosial uro, var dette tilbudet langt mer attraktivt enn G7s sanksjonspolitikk.

BRICS+-gruppen diskuterte aktivt et alternativt betalingssystem for å redusere avhengigheten av den amerikanske dollaren. Ved å handle i lokale valutaer, kan disse landene omgå det amerikanske finansielle systemet og dermed gjøre vestlige sanksjoner irrelevante. Dette er kjernen i overgangen fra en unipolær verden, der USA fungerte som global økonomisk autokrat, til en multipolær verden der økonomisk makt er fordelt på flere sentre.

Juli 2022: Inflasjonskrisen og manipulasjon av prisindekser

Som en direkte konsekvens av denne globale økonomiske omstillingen, opplevde befolkningen i Vesten en dramatisk økning i levekostnadene. I juli 2022 ble prisstigningen på matvarer spesielt merkbar.

Her oppstod det en debatt om hvorvidt den offisielle inflasjonen faktisk reflekterte virkeligheten. Analyser fra kilder som ShadowStats indikerer at myndighetene i både USA og Norge benytter metoder for beregning av konsumprisindeksen (CPI) som underestimerer den reelle inflasjonen. Ved å endre vektingen av indikatorer eller fjerne visse varetyper fra indeksene, kan byråkrater presentere tall som er mer politisk akseptable enn det forbrukerne opplever i butikken.

I USA ble det hevdet at den reelle inflasjonen var langt høyere enn de offisielle tallene, potensielt opp mot 17 prosent årlig. Denne skjulte inflasjonen er et resultat av massiv pengetrykking for å finansiere både interne utgifter og eksterne militære forpliktelser. Når staten trykker penger for å finansiere våpenleveranser til Ukraina, øker pengemengden uten at det skapes tilsvarende verdier, noe som uunngåelig fører til uthuling av kjøpekraften for den vanlige borger.

Juli 2022: Den humanitære kostnaden av økonomiske prioriteringer

Den økonomiske krigføringen og prioriteringen av militære utgifter fikk katastrofale følger utenfor Vestens grenser. I juli 2022 kunngjorde FNs verdens matvareprogram (WFP) drastiske kutt i nødhjelpen til Jemen.

WFP opplyste at de måtte redusere matrasjonene for over 13 millioner mennesker. Årsakene var eksplisitte: kritisk mangel på finansiering, global inflasjon og effektene av krigen i Ukraina. Dette illustrerer et brutalt økonomisk paradoks: Mens USA og Norge bevilget hundrevis av milliarder av kroner til våpen og militær bistand til Ukraina, ble det ikke funnet midler til å mette sultne mennesker i Jemen.

Krigsindustrien i USA ble prioritert over global matsikkerhet. Samtidig som USA bidro til matvarekrisen i Jemen gjennom våpensalg til Saudi-Arabia og blokkering av havner, ble den globale inflasjonen – forsterket av G7s sanksjonspolitikk – brukt som begrunnelse for å kutte i livsviktig bistand.

Analyse: Kapitalens DNA og den uunngåelige konflikten

Sett fra et makroøkonomisk perspektiv er denne utviklingen ikke tilfeldig. Det eksisterer en fundamental konflikt mellom to økonomiske verdensanskuelser. Den ene siden mener at verdenskapitalismen kan bringe fred gjennom handel og integrasjon. Den andre siden, med røtter i revolusjonær marxisme, hevder at krig er en iboende egenskap ved det kapitalistiske systemet.

Ifølge dette synet trenger enhver kapitalistisk stat kontinuerlig tilgang til nye markeder og strategiske råvarer for å opprettholde vekst. Når tilgangen til disse markedene blokkeres eller utfordres, tyr systemet til militær makt. Kampen om strategiske mineraler i Sahel-regionen i Afrika, der Tyskland og andre vestlige makter er aktive, er et eksempel på dette.

Sanksjonene mot Russland var et forsøk på å bruke finansielle murer for å kontrollere globale ressurser. Men ved å bruke dollaren og det internasjonale banksystemet som våpen, har USA utilsiktet akselerert prosessen med å finne alternativer til disse systemene.

Oppsummering av den økonomiske tidslinjen

Utviklingen fra 2019 til 2022 viser en tydelig progresjon:

1. 2019: Rand Corporation legger planen for å utmatte Russland økonomisk ved å tvinge landet inn i en ubalansert ressursbruk.

2. Tidlig 2022: Sanksjonsregimet iverksettes, noe som fører til umiddelbare sjokk i energimarkedene.

3. Juni 2022: G7-lederne innser at sanksjonene skaper global ustabilitet og rammer deres egne økonomier, men velger å prioritere militær støtte over befolkningens behov.

4. Juni 2022: ECB må intervenere med en risikabel obligasjonsmanøver for å hindre at eurosonen kollapser under vekten av økte renter og gjeld i Sør-Europa.

5. Juni 2022: BRICS+ etablerer seg som et økonomisk alternativ, med fokus på handel i lokale valutaer og sikring av mat- og energiforsyninger til det globale sør.

6. Juli 2022: Den reelle inflasjonen stiger, prisindekser manipuleres, og FN (WFP) kutter i livsviktig mathjelp på grunn av finansielle prioriteringer og global prisstigning.

Konklusjon

Verdensøkonomien er ikke lenger styrt av én enkelt hegemon. Forsøket på å bruke finansielle sanksjoner som et strategisk våpen for å «ødelegge» en motstander har ført til en fragmentering av det globale markedet. Vi ser nå fremveksten av to parallelle økonomiske systemer: Et vestlig system preget av gjeld, inflasjon og interne spenninger i eurosonen, og et fremvoksende multipolært system ledet av BRICS+, som kontrollerer kritiske råvarer som korn, gjødsel og energi.

For den gjennomsnittlige borger i Vesten betyr dette en tid med vedvarende dyrtid og svekket kjøpekraft. For det globale sør betyr det et skifte i lojalitet bort fra Washington og mot Beijing og Moskva. Den økonomiske krigen er ikke lenger bare et verktøy for diplomati; den er selve kjernen i en global maktkamp som vil definere det 21. århundre.

Dokumentasjon og bakgrunnskilder

• **Rand Corporation:** Rapport fra 2019, «Overextended and Unbalanced Russia».
• **G7 (Group of Seven):** Toppmøte ved Schloss Elmau, juni 2022 (offisielle uttalelser og kommunikasjonsutkast).
• **Den europeiske sentralbanken (ECB):** Tiltak for kjøp av statsobligasjoner i Italia, Spania, Portugal og Hellas, juni 2022.
• **BRICS+:** Toppmøte i Beijing, juni 2022 (uttalelser fra Russlands president og medlemsland).
• **FNs verdens matvareprogram (WFP):** Kunngjøring om kutt i mathjelpen til Jemen, juli 2022.
• **ShadowStats:** Analyser av Consumer Price Index (CPI) og inflasjonsberegninger i USA.
• **Reuters:** Rapportering om ECB og obligasjonsspreads i eurosonen, juni 2022.
• **Bloomberg:** Rapportering om G7s finansielle og militære støtte til Ukraina, juni 2022.